Fotens anatomi

Foten er en kompleks og sammensatt kroppsdel med ulike strukturer og funksjoner. Alle strukturene i foten må samarbeide og bevege seg riktig for å gjøre det mulig å gå og hoppe. Stabilitet under ståing og bevegelse er også svært viktig. Foten må derfor være både stabil og bevegelig.

Viktige strukturer i foten er: knokler, muskler, leddkapsler, leddbånd, nerver og blodårer. Foten har til sammen trettitre ledd som sørger for bevegelighet. Rundt hvert ledd ligger en leddkapsel med leddbånd.

Knoklene i foten

Foten består av:

• Tær (phalanges).
• Mellomfoten (metatarsus).
• Bakfoten (tarsus).

Tær
Tærne består av fjorten små knokler som sammen danner fem tær. Tåknoklene ligner anatomisk på fingerknoklene, men er mye kortere. Hver tå består av tre knokler. Unntaket er stortåen, som består av to knokler.

Mellomfoten
Mellomfoten har fem mellomfotknokler (metatarsalia). For å angi hvilken mellomfotknokkel eller tå det gjelder, brukes romertall I til V. Stortåen får I og lilletåen V.

Bakfoten
Bakfoten består av sju knokler:

• Os talus.
• Os calcaneus.
• Os naviculare.
• Os cuboideum.
• Os cuneiforme mediale.
• Os cuneiforme intermedium.
• Os cuneiforme lateralis.

De to største knoklene, rullebeinet (talus) og hælbeinet (calcaneus), bærer hovedsakelig kroppsvekten og utgjør ankelens vippepunkt. Disse to knoklene danner sammen det nedre ankelleddet.

Fotbuer

Foten består av tre ulike fotbuer. Knoklene i foten, leddbåndene og musklene bestemmer den endelige formen på disse buene. Når leddbåndene står på strekk, er foten et stivt hele. Ved avspenning av leddbåndene beveger foten seg smidigere, noe som er viktig for støtdempingen.

Foten har to buer som løper i fotens lengderetning (se bilde). Én bue ligger på innsiden av foten og den andre på utsiden. Disse buene danner fotens hvelving.

Den tredje fotbuen går på tvers ved mellomfotknoklene like foran tærne.

Funksjon av fotbuene
Buene er bygget opp av ulike knokler i foten. Disse knoklene danner sammen flere ledd. Samspillet mellom disse leddene danner en tett kobling for bevegelsene i foten. Det betyr også at når ett ledd har problemer, kan et annet ledd kompensere ved å bevege seg mer eller mindre.

Fotens oppbygning er avgjørende for formen på fotbuene. Leddbånd og muskler avgjør til slutt hvordan fotbuene fungerer. Mange avvik i fotbuene kan derfor kompenseres, med unntak av avvik som skyldes strukturelle problemer. De mest kjente avvikene i fotbuene er plattfot (pes planus) og hulfot (pes cavus).

Bevegelser i foten

Foten som helhet beveger seg fra ankelleddet. De eneste bevegelsene som aktivt skjer i foten uten bevegelse i ankelen, er bøying og strekking av tærne.

I tillegg skjer mye bevegelse mellom mellomfotknoklene og knoklene i bakfoten. Disse bevegelsene er viktige for å ta opp bevegelser eller støt, som ved å gå på ujevnt underlag. Når man for eksempel går på stranden, skjer det bevegelse mellom mellomfotknoklene for å holde formen på fotbuene optimal. Det er umulig å bevege mellomfotknokkel III bevisst og aktivt, uavhengig av mellomfotknokkel IV.

Via ankelen kan foten beveges i tre bevegelsesretninger. Disse bevegelsene forekommer nesten alltid i kombinasjon.

Bøying og strekking av foten (stå på tå og trekke tærne mot deg)

• Plantarfleksjon (stå på tå).
• Dorsalfleksjon (trekke tærne mot deg).

Sideveis bevegelse av foten

• Abduksjon (flytte foten utover).
• Adduksjon (flytte foten innover).

Kanting av foten

• Supinasjon (inn-kanting av foten).
• Pronasjon (ut-kanting av foten).

Den mest kjente kombinasjonen av bevegelser som fører til en skade, oppstår ved en ankelovertråkk (inversjonstraume). Da skjer plantarfleksjon, adduksjon og supinasjon samtidig.

Fotplager

Fotplager kan oppstå ved feilaktige bevegelser, men også fordi strukturer blir overbelastet. En fin oversikt over fotplager som gir smerter i foten, finnes på siden smerter i foten. Trenger du hjelp for å bli kvitt fotplagene? Bestill da en time hos en fysioterapeut i nærheten av deg.