Punksjon

Når en lege eller sykepleier stikker en nål inn et sted i kroppen for å hente ut celler eller væske, kalles det en punktering. En punktering utføres med en tynn, hul nål.

Etter punkteringen sendes innholdet i sprøyten (punktatet) til laboratoriet. En laboratorieassistent undersøker det i mikroskop for å se om det foreligger avvik eller sykdom.

Typer punkteringer

Det finnes flere typer punkteringer, men de har én ting til felles: Det brukes en tynn, hul nål. Eksempler er blodprøve, uttak av væske fra et hovent ledd, fostervannsprøve og uttak av celler fra en betennelse.

Hvem utfører punkteringen?

En sykepleier eller lege utfører punkteringen. Ved vanskelig tilgjengelige steder skjer dette ofte på radiologisk avdeling, under ultralydveiledning eller under en CT-undersøkelse.

Forberedelse

• Stopp midlertidig med blodfortynnende medisiner etter avtale med legen.
• Ikke spis eller drikk de siste 2 timene før undersøkelsen.
• Be eventuelt noen følge deg.

Under punkteringen

En punktering er vanligvis et lite inngrep uten bedøvelse. Etter desinfisering stikkes nålen inn, og den kan beveges litt for å samle nok celler. Hele undersøkelsen tar vanligvis 20 til 60 minutter.

Etter punkteringen

Du kan vanligvis reise hjem med en gang. Stikkstedet kan være ømt eller få et blåmerke. Resultatet foreligger etter omtrent en uke og formidles av behandlende lege eller fastlegen.

Forskjellen mellom punktering og biopsi

En biopsi fjerner vevsbiter i stedet for bare væske eller celler og bruker en tykkere nål. Vev som fjernes under operasjon regnes også som biopsi. Et biopsimateriale gir vanligvis mer informasjon enn et punktat.