Forkortelsen MR står for Magnetic Resonance Imaging. Med denne bildediagnostiske teknikken fremstiller en skanner ledd, muskler, sener, nerver, hjernen og organer. Dette gjøres ved å ta en serie snittbilder (skiver). Ved å skanne ulike skiver etter hverandre får man et komplett bilde av kroppen eller en kroppsdel.

Et sterkt magnetfelt, i kombinasjon med radiobølger, sørger for at kroppens ulike vev fremstilles tydelig. Det er greit å vite at dette ikke innebærer skadelig stråling.

Ved at hydrogenpartikler vibrerer vekselvis (resonans) danner apparatet et bilde av vevet. Jo mer vann et organ eller et kroppsområde inneholder, desto hvitere blir bildet. Et organ som lungene, som inneholder lite til ingen væske, blir svart.

Undersøkelsen

Under undersøkelsen ligger patiënt på en smal benk som skyves inn i MR-skanneren. Skanneren har form som en smal tunnel. For personer som ikke tåler trange rom godt (klaustrofobi), eller personer med (alvorlig) overvekt, kan dette være problematisk. For disse finnes det også en åpen MR-skanner, som avhjelper disse problemene.

Vel inne i tunnelen er det viktig å ligge stille, ellers blir ikke bildene skarpe. Selve skanneren bråker mye; hodetelefoner med musikk og ørepropper demper dette lyden. Patiënt får en alarmknapp i hånden som kan brukes ved behov. Den som utfører MR-undersøkelsen sitter i et annet rom, men kan kommunisere med patiënt via en mikrofon.

Hva kan og kan ikke tas med under en MR

På grunn av det sterke magnetfeltet i og rundt skanneren er det ikke tillatt å ha metallgjenstander i nærheten. Tenk på piercinger, smykker, glidelåser og knapper. Bruk derfor behagelige klær uten metall. Det finnes alltid metallfri bekledning tilgjengelig. Spør gjerne om dette før du går inn i MR-skanneren.

Personer med for eksempel pacemaker eller metallflis i øyet kan ikke undersøkes i MR-skanner. En eventuell graviditet kan stå i veien for å gjøre en MR-undersøkelse. Det er derfor viktig å tenke gjennom dette på forhånd. Før skanningen må det fylles ut et spørreskjema for å se om det er trygt å gå inn i MR-skanneren.

Svar på MR-undersøkelsen

Nesten alt vev i kroppen kan undersøkes med MR, i motsetning til en röntgenfoto. Etter at skanningen er gjort, ligger bildene på en datamaskin. Der kan man steg for steg gå gjennom kroppen for å se hvor problemet sitter.

Tilstander som er godt synlige på MR, er for eksempel:

Rupturer i korsbånd eller menisk i kneet
Muskelfiberavrivninger
Skiveprolaps
Betennelser i tarmen
Forandringer i hjernen

Hvor lang tid tar en MR?

En MR-undersøkelse tar normalt mellom 15 og 45 minutter. Varigheten avhenger av hvor mange bilder som trengs. Det tar lengre tid når et større område undersøkes. Det er ikke nødvendig å være fastende til denne undersøkelsen. En radiolog vurderer bildene og lager en rapport. Resultatet formidles senere via behandlende lege.