Kneprotese

En kneprotese er et kunstig kne. Siden introduksjonen midt på det 20. århundret har kneprotesen, også kjent som kunstig kne eller nytt kne, blitt uunnværlig som kirurgisk behandling ved langtkommen kneslitasje. De første kneprotesene var laget som hengselledd; disse tillot nesten ingen bevegelse og ble raskt ødelagt ved belastning.

Rundt 1970 kom et sterkt forbedret konsept på markedet. Det eneste problemet var fortsatt at det bare fantes to ulike størrelser av kneproteser. I dag skreddersys kneprotesen fullt ut, og det er til og med mulig å kun erstatte en del av kneleddet med en protese, en såkalt hemiprotese eller halvt nytt kne.

Forskning har vist at én av fem personer over 55 år har mild til alvorlig slitasje i kneleddet. Årlig settes det inn omtrent 20 000 kneproteser; av disse er 20 til 40 prosent hemiproteser.

Hvorfor en kneprotese?

Sterke smerter ved å stå lenge, gå og spesielt gå i trapper, redusert bevegelighet i kneleddet og eventuelt en (økende) feilstilling av kneet. Dette er bare noen kjennetegn på langtkommen slitasje i kneleddet.
De viktigste grunnene for en kneprotese er:

• Reduksjon av smerte i kneleddet.
• Gjenoppretting av funksjonstap i daglige aktiviteter.
• Korrigering av anatomiske (stillings)avvik i kneleddet.

En kneprotese velges i økende grad som behandlingsmetode ved langtkommen slitasje i kneleddet. Før man tar stilling til kneprotese, gjennomføres et helt forløp med undersøkelser og målinger, blant annet et røntgenbilde. Viser dette at en kneprotese er det beste alternativet, vil spesialisten diskutere de ulike mulighetene - inkludert total kneprotese eller hemiprotese.

Hvor lenge varer en kneprotese?

Generelt kan en kneprotese fungere godt i mer enn 15 år. Hvor lenge den varer, avhenger av flere faktorer. Tenk blant annet på generell fysisk form, kroppsvekt og den daglige belastningen på kneet.

Det er mulig å bytte ut en kneprotese ved en revisjonsoperasjon av kneet, men jo oftere dette gjøres, desto dårligere blir resultatet. Innsetting av første kneprotese utsettes derfor ofte så lenge som mulig. Får du en protese i ung alder, må den sannsynligvis byttes flere ganger i løpet av livet.

Hvordan foregår rehabiliteringen etter en kneprotese?

I de fleste tilfeller kan man reise hjem dagen etter operasjonen. Forutsetningen er at kneet kan bøyes rimelig godt, nok til å kunne sette seg inn i bilen. En annen forutsetning er å kunne gå selvstendig til toalettet ved hjelp av krykker.

Generelt gjelder at man kommer seg raskere etter en hemiprotese enn etter en total kneprotese. Dette skyldes hovedsakelig at en hemiprotese er et relativt lite inngrep, og at færre deler av kneleddet erstattes.

Før operasjonen
I dag starter man ofte rehabiliteringsløpet for hemiprotese eller total kneprotese noen uker før operasjonen. Dette skjer under veiledning av en fysioterapeut. Tanken bak er "better in, better out", enkelt sagt: en optimal generell fysisk form spiller en viktig rolle i tilhelingsprosessen etter operasjonen.

Under dette forløpet vil fysioterapeuten gi råd og veiledning i å lære å gå med krykker. Han/hun vil også sette opp noen øvelser som kan utføres i dagene etter operasjonen for gradvis å bygge opp bevegeligheten igjen.

Etter operasjonen
I de første ukene etter operasjonen rettes behandlingen særlig mot å øke bevegeligheten i kneet og bygge opp funksjon i dagliglivet. Normalt trappes bruken av krykker gradvis ned i løpet av de første seks ukene. Etter disse seks ukene, forutsatt at krykkegangen er trappet vellykket ned, er det igjen tillatt å kjøre bil på egen hånd.

Lett fysisk arbeid kan som regel gjenopptas etter seks til åtte uker. Rehabiliteringen etter kneprotese tar i gjennomsnitt seks til tolv måneder.