Smerter i korsryggen

Korsryggen er den nederste delen av ryggen. Smerter i korsryggen skyldes som regel muskler, men kan også være forårsaket av mellomvirvelskiver, virvler, ledd og bånd. Korsryggsmerter kan oppstå akutt, for eksempel når det “hugger til i ryggen” eller ved et brudd, men også gradvis, for eksempel ved overbelastning eller feil holdning.

Anatomi i ryggen

Ryggen deles på langs i 4 deler. Nakkevirvler, brystvirvler, lendevirvler og korsbenet. Til korsryggen hører de 5 lendevirvlene og korsbenet. Korsbenet består av 5 sammenvokste virvler. Her finnes det likevel individuelle forskjeller.

Mellom virvlene ligger mellomvirvelskiver. Disse fleksible skivene sørger for støtdemping og bevegelighet i ryggen. I korsryggen ligger den siste mellomvirvelskiven mellom den nederste lendevirvelen og korsbenet. En virvel er en benstruktur som består av en virvelbue og to leddutskudd.

Gjennom hele ryggsøylen går ryggmargen. Ryggmargen består av nerveceller og nervebaner. Ryggmargen beskyttes godt av virvlene den går gjennom. Fra ryggmargen går nerver ut mellom åpningene i ryggvirvlene. Nerver går til alle deler av kroppen.

Smerter i korsryggen

Smerter i korsryggen er en svært hyppig forekommende plage. Disse plagene sees ofte mellom 35. og 55. leveår. Ofte går smertene i ryggen over av seg selv, også uten fysioterapi eller andre behandlinger.

Ved korsryggsmerter skilles det mellom ryggsmerter uten nevrologiske symptomer og med nevrologiske symptomer. Nevrologiske symptomer er for eksempel muskelsvakhet, prikking og utstrålende smerte.

Smerter uten nevrologiske symptomer skyldes først og fremst forstyrrelser i holdningen. Også ved for stor eller langvarig belastning på korsryggen kan ryggmusklene bli overtrøtte. Dette viser seg da som smerter i korsryggen.

Når plagene har vært til stede i mindre enn 6 uker, snakker vi om en akutt ryggplage. Ofte brukes begrepet 'akutt ryggplage' feil fordi man tror at det bare er en akutt ryggplage hvis smerten 'skyter til'. Det trenger ikke være slik; 'akutt ryggplage' angir bare tidsrommet.

Ryggplager forsvinner som regel av seg selv etter en kort periode fordi årsaken ofte er en overbelastning av ryggen. Overbelastning kan bety at belastningen har vært for stor, for eksempel ved løfting av en tung gjenstand. Men det er også vanlig at tåleevnen er for lav. Det betyr at ryggen tåler mindre belastning enn det som naturlig kan forventes. Utilstrekkelig fysisk form i rygg- og magemuskler ligger ofte til grunn.

At ryggen er såkalt fastlåst er i de fleste tilfeller ikke et problem i virvlene, men i musklene. Hvis det sitter i virvlene, ligger en medisinsk diagnose eller feilstilling til grunn. Det er stramme muskler som trekker virvlene i en spent posisjon. Musklenes funksjon er å la virvler bevege seg i forhold til hverandre. Hvis det trekkes svært hardt i én muskel, vil den trekke virvelen overdrevent mot én side.

Smerter i korsryggen med nevrologiske symptomer skyldes som regel en nerveklem i ryggen. Dette kan komme av en mellomvirvelskive som presser utover mot nerven, av problemer med ledd, eller en kombinasjon av dette. Ved slike plager er smerteområdet større enn bare korsryggen, og plagene kan strekke seg helt ned til foten.

Kontroller plagene dine

For å få et godt førsteinntrykk av årsaken til smertene i ryggen, anbefaler vi at du tar den nettbaserte fysioterapisjekken. Ved først å peke ut hvor du har vondt i ryggen og deretter svare på spørsmål, blir ryggsmertene dine sammenlignet med de vanligste ryggplagene innen fysioterapi. Du kan ved behov kontakte en fysioterapeut i nærheten for en profesjonell undersøkelse.

Tilstander

Nedenstående tilstander kan gi smerter i korsryggen. Hver artikkel er tydelig illustrert og gir utfyllende informasjon om årsaker, symptomer og behandlingsmuligheter.