Korsryggsmerter

Korsryggsmerter, eller plager i korsryggen, er en samlebetegnelse for alle plager nederst i ryggen. Disse plagene gir smerter i korsryggen og ubehag i daglige aktiviteter. Omtrent 75% av voksne opplever ryggplager i løpet av livet. Det kan være i en kort periode, men korsryggen kan også gi langvarige plager.

Typer korsryggsmerter

Korsryggsmerter deles inn i spesifikke korsryggsmerter og uspesifikke korsryggsmerter. Ved spesifikke ryggsmerter er årsaken til plagene kjent. Ved uspesifikke korsryggsmerter finnes det ingen tydelig årsak. Omtrent 90% av korsryggplagene består av uspesifikke korsryggsmerter.

Spesifikke korsryggsmerter
10% av ryggplagene består av spesifikke ryggsmerter. Disse ryggplagene har en klar årsak. Det finnes to ulike typer spesifikke korsryggsmerter:

1. Ryggsmerter med nerveklem (lumbosakralt radikulært syndrom)
   Her er ryggplager til stede med utstrålende smerte. Denne utstrålingen skyldes en klemt nerve. Det mest kjente eksempelet er prolaps.
2. Ryggsmerter som skyldes en sykdom eller tilstand i korsryggen.
   Eksempler på dette er:
   - Benbrudd.
   - Osteoporose.
   - Svulst.
   - Bekhterevs sykdom.
   - Infeksjon.
   - Spinalkanalstenose.

Uspesifikke korsryggsmerter
Ved uspesifikke korsryggsmerter er det ryggplager uten tydelig årsak. De kan stråle til bekken, setet og lårene. Smerten forverres ved bestemte bevegelser, stillinger eller handlinger. Smerten kan være periodisk eller kontinuerlig, og kan også bli verre i løpet av dagen.

Tre faser av korsryggsmerter

Korsryggsmerter deles inn i tre faser. Inndelingen gjøres etter varigheten av plagene.

• Akutte korsryggsmerter (inntil seks uker).
• Subakutte korsryggsmerter (seks til 12 uker).
• Kroniske korsryggsmerter (lengre enn 12 uker).

Korsryggsmerter går vanligvis over av seg selv i løpet av de første seks ukene. Kroppen leger da plagene selv. Det er likevel viktig å fortsette å bevege seg. Behandling fremskynder som oftest ikke bedringen. Frykt eller svært sterke smerter kan hemme bedringen. I så fall er behandling i de første seks ukene nyttig. Dette kan være med smertestillende og fysioterapi.

Behandling av korsryggsmerter

Behandlingen er ofte den samme ved både spesifikke og uspesifikke korsryggsmerter. Løsningen ligger i å bevege seg riktig (og fortsette å bevege seg). En stor del av behandlingen vil derfor bestå av øvelser.

For å kunne bevege seg godt kan massasje, mobiliseringer eller manuell terapi brukes. Dette er behandlinger som tar sikte på å redusere smerte og øke bevegeligheten. Disse behandlingsformene gir lindring, men ofte bare midlertidig dersom man ikke deretter beveger seg på riktig måte.

Også spesifikke korsryggsmerter behandles ved å bevege seg riktig, selv om det for eksempel er en prolaps eller et brudd i ryggen. Ved å holde ryggen så sterk som mulig, bedres plagene bedre. Dette tar imidlertid lengre tid enn seks uker, og det er lurt å søke råd hos fysioterapeut.

Kirurgi utføres når vanlig behandling ikke virker, eller når plager oppstår på grunn av nerveutfall eller et brudd som ikke kan heles. Heldigvis er dette sjeldent.

En fysioterapeut følger opp personer med korsryggsmerter. De har også kunnskapen til å vite når bevegelse bør frarådes. Akutte, subakutte og kroniske ryggsmerter behandles på samme måte. Den store forskjellen er at jo lengre plagene har vært til stede, desto lengre vil bedringen ta.

Smerter i korsryggen

Det er vitenskapelig bevist at smerter i ryggen i seg selv ikke sier noe om årsaken. Riktig håndtering av plagene og å holde kroppen så sterk som mulig reduserer smerten. Så lenge man beveger seg på riktig måte. Å unngå smerte ved å bevege seg mindre er en normal reaksjon, men virker i mange tilfeller mot sin hensikt. Med andre ord: ved å bevege seg mindre får man ofte bare mer korsryggsmerter.

Gjør selvtesten for korsryggsmerter for å kontrollere plagene dine. Ønsker du hjelp, råd eller har du et spørsmål om korsryggsmerter? Bestill da en time hos en fysioterapeut i nærheten.