Scapula alata

Scapula alata er en unormal utaddreid stilling av skulderbladet. Scapula alata betyr bokstavelig talt 'vinget skulderblad'. En scapula alata er som regel ikke en egen tilstand, men et tegn på forstyrret nerveforsyning til muskelen som holder skulderbladet på plass, eller på en ubalanse mellom musklene.

Hvordan oppstår en scapula alata?

Avviket kan oppstå når en av musklene i skulderbuen ikke fungerer som den skal. I de fleste tilfeller skyldes det redusert nerveforsyning til muskelen.
Redusert nervefunksjon kan være et resultat av nerveskade, forårsaket for eksempel av en ulykke eller en (bakteriell) infeksjon.

Redusert muskelfunksjon kan også lokalt skyldes – eller være en følge av – for eksempel en skulderbursitt eller subakromialt smertesyndrom.

I sjeldne tilfeller er en scapula alata en følge av en mer alvorlig tilstand, for eksempel Parsonage-Turner-syndrom. Dette er en betennelse i plexus brachialis, nervebunten ved skulderen.

Hva er kjennetegn (symptomer) ved scapula alata?

Det mest karakteristiske symptomet er at skulderbladet står ut. To ulike former kan skilles. At den indre kanten langs ryggraden stikker ut kalles winging. At øvre kant (shrugging) og den nedre spissen av skulderbladet stikker ut, kalles tipping.

Graden av utstikk avhenger hovedsakelig av gjenværende nerveforsyning og muskelfunksjon. Den endrede stillingen til skulderbladet begrenser bevegelsesfriheten i skulderbuen og skulderen. Skulderbuen er gruppen av knokler som forbinder armen med resten av skjelettet (kragebein og skulderblad).

Hvordan stilles diagnosen scapula alata?

Ved inspeksjon og klinisk undersøkelse av skulderbuen hos en fysioterapeut kan bevegelsesrytmen til skulderbladet vise et avvikende mønster. Dette kalles i medisinsk sammenheng skapulær dyskinesi.

Tilleggsundersøkelser som en MR-undersøkelse eller en CT-undersøkelse er sjelden nødvendig, men kan ved behov brukes som bildediagnostikk for å utelukke andre underliggende (mer alvorlige) tilstander.

Hva er behandlingen ved scapula alata?

Behandlingen rettes mot å gjenopprette muskelfunksjonen. Å (på nytt) lære inn et korrekt bevegelsesmønster for skulderbladet er utgangspunktet. Det er fornuftig å få hjelp av en fysioterapeut. Denne vil hovedsakelig rette behandlingen mot øvelsesterapi og styrketrening, samtidig som bevegeligheten i skulder og skulderbue overvåkes.