Sarkopeni

Sarkopeni er en tilstand der muskelmasse, muskelstyrke og muskelfunksjon avtar. Det fører til svakhet, økt risiko for fall og tap av selvstendighet. Sarkopeni rammer særlig eldre.

Primær og sekundær sarkopeni

Hos friske, unge mennesker er oppbygging og nedbrytning av muskelvev i balanse. Driver du med (styrke)trening og spiser godt, bygger du til og med mer muskelvev enn du bryter ned.

Etter hvert som alderen øker, reduseres mengden muskelmasse og styrke. I tillegg reduseres også kvaliteten på det gjenværende muskelvevet, og muskelfibrene endrer sammensetning. Når dette fører til problemer med å utføre daglige aktiviteter, kalles det primær sarkopeni.

Hvis sarkopeni forekommer allerede i ung alder, er dette et resultat av en sykdom, underernæring eller mangel på fysisk aktivitet. For eksempel på grunn av en muskel- eller nervesykdom, for lite (proteinrik) mat, eller fordi noen er rullestolbruker eller ligger i koma. Dette kalles sekundær sarkopeni.

Slik begynner det

Nedgangen ved primær sarkopeni går gradvis. Den starter i relativt ung alder og akselererer etter 50-årsalderen. I begynnelsen opplever de fleste ennå ingen problemer. Tegn som kan tyde på primær sarkopeni er:

• Problemer med å reise seg fra en stol.
• Vansker med å bære handleposer.
• Trappegåing blir stadig vanskeligere, og ganghastigheten avtar.
• Krafttap i armer og ben.
• Fall eller snubleulykker med mulige benbrudd eller annen skade som følge.
• Raskere utmattelse med langsommere restitusjon etter anstrengelse.
• Utvikling av andre kroniske sykdommer som hjerte- og karsykdom eller diabetes.

Risikofaktorer

I tillegg til økende alder finnes det flere risikofaktorer som fremmer sarkopeni.

• For lite bevegelse. Musklene får da ikke nok stimuli til å forbli sterke.
• Underernæring. Kroppen får da for lite proteiner, energi og vitamin D.
• Hormonelle endringer. Overgangen (menopausen) hos kvinner er et tidspunkt der musklene brytes raskere ned.
• Kroniske sykdommer.
• Endringer i nervesystemet som styrer musklene.

Utredning

Sarkopeni fastslås vanligvis ved å måle muskelmasse og -styrke, ofte med utstyr som en dual-energy X-ray absorptiometry (DEXA-scan) eller MR-undersøkelse. En enkel test er å måle håndgrepsstyrke. Dette gir en god vurdering av muskelstyrken i hele kroppen.

Behandlingsmuligheter

For sunne muskler er det nødvendig å få tilstrekkelig fysisk aktivitet, helst med trening av styrke og utholdenhet. I tillegg er et sunt og variert kosthold viktig, eventuelt supplert med kosttilskudd for å fylle opp mangler. Målet er å bygge muskelmasse og -styrke og redusere risikoen for fall og benbrudd.