Å hoste opp slim er som regel en følge av forkjølelse, en luftveisinfeksjon eller en lungelidelse. Slimet kommer fra luftrøret eller lungene og kalles også sputum. Som oftest går plagene over av seg selv. Ved langvarig mye slim eller en tydelig endring av slimet kan det noen ganger være behov for videre utredning.

Hva er slim?

Slimhinnene på innsiden av luftveiene produserer kontinuerlig et tynt lag med slim. Dette slimet holder luftveiene fuktige og fanger blant annet støvpartikler og bakterier. Små flimmerhår flytter slimet i retning svelget. Som regel svelger du det deretter ubemerket.

Ved irritasjon eller betennelse produserer luftveiene mer slim. Slimet er noen ganger også tykkere og seigere. Dermed blir det lettere værende i luftveiene, og det oppstår behov for å hoste for å få slimet bort.

Hva er sputum?

Sputum er slim som kommer opp fra luftrøret eller lungene og går ut gjennom munnen. Sputum er altså noe annet enn snørr. Snørr dannes i nesen og bihulene, mens sputum stammer fra de nedre luftveiene.

Hosting hjelper til med å fjerne overflødig slim fra luftveiene. Det er dermed en naturlig rengjøringsreaksjon i kroppen.

Hvordan ser opphostet slim ut?

Mengde, farge og tykkelse på sputum varierer fra person til person og etter årsak. Slimet kan for eksempel være:

Klart eller hvitt.
Gult eller grønt.
Tynt og vannaktig.
Tykt, seigt eller klebrig.
Skummende.
Blandet med en liten mengde blod.

Klart eller hvitt slim passer med normal slimproduksjon eller lett irritasjon i luftveiene. Gult eller grønt sputum oppstår blant annet ved betennelse. Fargen alene sier ikke om bakterier eller virus er årsaken. Grønt slim betyr derfor ikke automatisk at antibiotika er nødvendig. En liten mengde blod kan noen ganger oppstå ved skade på en blodåre etter kraftig eller langvarig hosting. Å hoste opp mye blod krever alltid kontakt med (fast)lege.

Mulige årsaker til å hoste opp slim

Forkjølelse eller luftveisinfeksjon

En infeksjon forårsaket av et virus er en vanlig årsak til opphostet slim. Slimhinnene blir irritert og produserer ekstra slim. Ofte er det også andre plager, som sår hals, tett nese, tretthet eller lett feber.

Akutt bronkitt

Ved akutt bronkitt er de større luftveiene betente. Mye hosting og oppspytt står i forgrunnen. I tillegg kan det noen ganger oppstå pipende pust, tungpustethet, tretthet eller en brennende følelse bak brystbenet. De fleste plagene avtar i løpet av noen uker. Hosten kan vare lenger.

Lungebetennelse

En lungebetennelse gir hoste med tykt gult eller grønt slim. Andre mulige plager er feber, kortpustethet, smerter i brystet, frysninger og uttalt tretthet. Plagene kan starte plutselig, men også utvikle seg gradvis.

Astma

Ved astma er luftveiene overfølsomme og regelmessig betente. Dette fører blant annet til hoste, tungpustethet, pipende pust og ekstra slim. Plagene varierer ofte i alvorlighetsgrad.

COPD

Personer med COPD (chronic obstructive pulmonary disease) har langvarige plager med hoste og slim. Særlig om morgenen kommer sputum ofte opp. Under en forverring av plagene (forverringsanfall) øker hosting, mengden slim og tungpustetheten plutselig.

Røyking og andre irriterende stoffer

Tobakksrøyk skader flimmerhårene i luftveiene og stimulerer slimproduksjonen. Dermed blir slim værende lenger. Også vaping, luftforurensning, støv og kjemiske damper irriterer luftveiene.

Bronkiektasier

Ved bronkiektasier er deler av luftveiene permanent utvidet og skadet. Slim blir dermed lettere liggende. Personer med denne tilstanden hoster daglig opp større mengder sputum og har hyppige luftveisinfeksjoner.

Hva hjelper ved fastsittende slim?

Å drikke nok holder slimhinnene fuktige. Å drikke vann eller te jevnlig kan noen ganger gjøre seigt slim lettere å hoste opp. Bevegelse og det å skifte stilling regelmessig støtter dreneringen av slim.

Prøv å unngå røyk, støv og sterke lukter så mye som mulig. Sørg i tillegg for frisk luft innendørs. Røyking og passiv røyking irriterer luftveiene og øker slimproduksjonen.

Host rolig opp slimet når det løsner. Hyppig og kraftig hosting irriterer luftveiene og kan faktisk utløse mer hoste. Ved langvarige luftveis- eller lungelidelser kan en fysioterapeut noen ganger gi puste- eller hosteteknikker for å bedre fjerne slim.

Når bør du kontakte fastlegen?

Ta kontakt med fastlegen ved:

Blod i opphostet slim.
Tiltakende tungpustethet eller kortpustethet.
Smerter i brystet.
Høy feber eller vedvarende feber.
Sløvhet, forvirring eller alvorlige sykdomstegn.
Hoste som varer lenger enn noen uker.
Gjentatte perioder med mye sputum.
En tydelig og vedvarende endring i mengde, farge eller tykkelse på slimet.
Ufrivillig vekttap.
Langvarig hoste med slim hos noen som røyker eller har røykt tidligere.

Ring straks fastlegen eller nødnummeret ved alvorlig tungpustethet, rask forverring eller opphosting av en større mengde blod.

Undersøkelse

Fastlegen spør blant annet om varigheten av plagene, mengden slim og tilleggssymptomer. Deretter lytter legen som regel på lungene.

Avhengig av plagene kan det noen ganger bli aktuelt med tilleggsundersøkelser. Tenk for eksempel på en lungefunksjonstest, blodprøve, et röntgenbilde av lungene eller undersøkelse av sputum. Ved sputumundersøkelse ser et laboratorium for eksempel etter bakterier eller andre sykdomsfremkallende organismer.

Behandling

Behandlingen avhenger av årsaken. En virusinfeksjon går som regel over av seg selv. Ro, nok drikke og å unngå røyk støtter bedringen.

Ved astma eller COPD er medisiner rettet mot å dempe betennelse og åpne luftveiene. Antibiotika hjelper bare ved enkelte bakterielle infeksjoner og er ikke nødvendig ved de fleste luftveisinfeksjoner.

Ved langvarig slimopphopning kan spesielle puste- og hosteteknikker noen ganger hjelpe. En fysioterapeut lærer hvordan slimet kan komme ut av luftveiene med minst mulig anstrengelse.

Hoste opp slim