Plattføtter},{

Hos personer med plattføtter, noen ganger omtalt som 'nedsunket fotbue', er innsiden av fotbuen i begge føtter sunket ned. I alvorlige tilfeller er fotbuene så nedsunket at de til og med berører bakken; derav betegnelsen plattføtter (pes planus).

Hvordan oppstår plattføtter?

I de fleste tilfeller er årsaken til plattføtter medfødt og dermed genetisk bestemt. Når en eller begge foreldrene er født med plattføtter, kan de overføre det til barna. 

Ved ikke-medfødte plattføtter foreligger det ofte en underliggende sykdom som leddslitasje (artrose), revmatoid artritt eller en lokal fot- eller ankelskade. Plattføtter kan også skyldes en nerve- eller muskelsykdom, for eksempel etter et hjerneslag.

Gravide og personer med overvekt eller diabetes har økt risiko for å utvikle plattføtter. Også eldre har større risiko. Med økende alder svekkes mange muskler og sener, blant annet den såkalte tibialis-muskelen. Dette er en viktig støttespiller for fotbuen.

Hva er symptomene på plattføtter?

Kjennetegn ved plattføtter er den nedsunkne fotbuen; foten ruller innover ved ståing og gange. Dette kalles også overpronasjon av foten og kan ved langvarig ståing eller gange gi smerte og tretthet i føttene. Langvarige, ubehandlede plattføtter kan på grunn av den endrede fotstillingen også gi plager i ankel, kne, hofte og til og med korsrygg.

Hvordan stilles diagnosen plattføtter?

Ved 'normale' føtter er avstanden fra bakken til innsiden av hver fotbue omtrent 1,3 centimeter. Ved plattføtter er denne avstanden mindre.

Plattføtter kan enkelt fastslås ved en klinisk undersøkelse, eventuelt supplert med spesifikke tester. Huden undersøkes også. Tilstedeværelse av hard hud eller fortykninger og misfarging kan gi mer informasjon om endret stilling eller bruk av føttene.

Ved behov tas et røntgenbilde av føttene. Dette kan hjelpe til med å visualisere anatomiske avvik som kan være en årsak til utvikling av plattføtter.

Hva er behandlingen ved plattføtter?

Avhengig av årsaken til plattføttene finnes det flere behandlingsformer. Ved en strukturell årsak, som en medfødt fotdeformitet eller en nerve- eller muskelsykdom, kan det være nødvendig å støtte den nedsunkne fotbuen med ortopediske innleggssåler. Disse kan tilpasses av en podiater. 

Andre behandlingsformer retter seg mot å redusere smerte og belastning på fotbuen. Vektreduksjon ved overvekt er et godt første steg. Fysioterapeuten kan gi utmerket veiledning med terapiformer som mobiliseringsteknikker, taping og ulike former for øvelsesterapi.