Betennelse

En betennelse er en reaksjon fra kroppen på skade av bindevev. En betennelsesreaksjon er viktig for tilheling. Dette skjer ved at skadet vev erstattes. Ved skade må man ikke bare tenke på store rifter, brudd eller knusninger, men også på mindre skader. Disse kan oppstå ved overbelastning eller mikrotraume.

En betennelsesreaksjon gjennomgår flere faser:

1. Betennelsesfase.
2. Proliferasjonsfase.
3. Organisasjonsfase.

Fase 1. Betennelsesfase

Når vev skades, uansett hvor lite, fører det til skade av celler og blodårer. Dette utløser en prosess der betennelsesdempende stoffer produseres. Disse betennelsesdempende stoffene finnes i blodet, og derfor er god sirkulasjon i kroppen svært viktig. Disse stoffene stimulerer tilheling.

Målet med betennelsesfasen er å rense såret og aktivere celler for reparasjon av vevet. Disse prosessene gjør nerveendene følsomme, noe som gir økt smertefølelse.

Under betennelsesfasen utvider blodårene seg for å forsyne området med mest mulig blod. Dette kan gjøre at området føles varmt og rødt (hvis det ligger overfladisk). Den økte sirkulasjonen gjør også at blodet skiller ut mer væske (plasma). Dette fører til hevelse (ødem). En hevelse kan være plagsom, spesielt hvis et ledd er involvert. Dette kan nemlig forårsake bevegelsesinnskrenkning.

Kjennetegnene på en betennelsesreaksjon er derfor:

• Smerte.
• Rødhet.
• Hevelse.
• Varme.

Fase 2. Proliferasjonsfase (reparasjonsfase)

Under proliferasjonsfasen begynner tilhelingen av vevet. Fasene kan ikke strengt skilles og overlapper alltid (se bildet). Proliferasjonsfasen starter ganske raskt (innen få dager) etter skade. Målet med proliferasjonsfasen er å redusere sårområdet og å gjenopprette såret styrt av funksjon. Dette betyr at vevet igjen gjøres klart for den funksjonen som senere kreves.

Prosessene som sørger for tilheling, danner nytt bindevev. Dette bindevevet har ennå ikke styrken og funksjonen til det opprinnelige vevet. Dermed er det nye vevet svært sårbart i denne fasen. Det er viktig å gi vevet som dannes riktig funksjon. I praksis betyr dette at du ikke er fullt belastbar i denne fasen, men at du likevel må bevege deg funksjonelt.

For eksempel må en muskel som er revet, under tilhelingen gjenvinne full muskellengde og -styrke for å kunne fungere optimalt. Hvis muskelen ikke beveges i denne fasen og holdes i en forkortet posisjon, forblir muskelen kortere enn før. Derfor må muskelen beveges i riktig lengde.

Styrketrening med ekstra vekter for å gjøre muskelen sterkere, er i denne fasen ikke klokt fordi vevet fortsatt er for sårbart. Veiledning gjennom dette forløpet er derfor viktig.

Fase 3. Organisasjonsfase

Organisasjonsfasen er ment å bringe vevet tilbake til full funksjon og dermed øke belastningstoleransen. Dette skjer gjennom styrking av vevet, innvekst av nervefibre og reorganisering av blodårer. Dette bidrar også til at den nye strukturen gjenkjennes av sentralnervesystemet.

I denne fasen er rehabiliteringen rettet mot funksjonen som forventes av vevet. Dette er avhengig av personen. Belastningen en toppidrettsutøver krever av vevet, er helt annerledes enn belastningen som kreves hos en mindre aktiv person.

Det kan ta 12 måneder før bindevevet som dannes i starten blir fullt funksjonelt. Frem til da er endringer på mikroskopisk nivå synlige.

Dette betyr ikke at vevet i mellomtiden ikke kan belastes fullt, men at det i løpet av 12 måneder tilpasser seg funksjonen som kreves. Vevet bør derfor belastes maksimalt, men til riktig tid i rehabiliteringen for å gjøre det så sterkt som mulig.

Risikoer

En betennelsesreaksjon er et svært godt mekanisme i kroppen. Alle, uansett hvor spreke eller sunne, har å gjøre med den naturlige betennelsesreaksjonen. Varigheten av fasene kan variere på grunn av skadens størrelse og personen. God sirkulasjon sørger for raskere tilheling fordi de betennelsesdempende stoffene lettere kan nå skaden.

Hvis man i betennelsesfasen ikke tar tilstrekkelig ro til å la kroppen gjennomføre denne fasen, vil en betennelse vedvare. Dette kan sammenlignes med et kutt i fingeren. Hvis dette åpnes opp hver dag, vil det aldri gro optimalt.

Ofte foreskrives betennelsesdempende medisiner hvis betennelsesfasen varer for lenge og det er for store begrensninger i dagliglivet. Dette er en god måte å hjelpe kroppen gjennom betennelsesfasen på. Fordi smerten reduseres, kan vevet igjen belastes, men risikoen for overbelastning er svært stor. Vevet har vært i betennelsesfasen lenge og er derfor blitt veldig svakt.

Når smerten er kunstig borte og bevegeligheten øker, er sjansen stor for at vevet raskt blir overbelastet. Dette gir igjen overbelastning som igjen forårsaker en betennelsesreaksjon. Medisiner kan altså hjelpe, men det er svært viktig at belastningen deretter bygges rolig opp.

Oppsummering