- Fysiske plager
- Lungeemfysem
Lungeemfysem
Emfysem
Lungeemfysem er en kronisk lungesykdom der lungeblærene blir skadet. Kronisk betyr at det ikke går over. Lungeemfysem inngår i KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom).
Hva er lungeemfysem?
Lungeemfysem er en kronisk lungesykdom der stadig flere lungeblærer blir ødelagt. Lungene består av svært mange lungeblærer. De sørger for at oksygen tas opp og at karbondioksid avgis.
Ved lungeemfysem blir veggene i disse lungeblærene skadet. Dermed er utveksling av oksygen og karbondioksid ikke lenger mulig. Det blir derfor stadig vanskeligere å ta opp oksygen. Lungeblærene som er skadet, kan ikke repareres.
På grunn av skaden reduseres elastisiteten i lungevevet. Vevet forblir utspent og fjærer ikke lenger godt tilbake etter et åndedrag. Tapet av elastisitet gjør at deler av lungene ikke lenger kan brukes. Det gjelder også for de delene av lungene der lungeblærene ennå ikke er skadet.
Hva er årsakene til lungeemfysem?
Den største årsaken er røyking. Stoffene i tobakk skader veggene i lungeblærene. Giftige gasser kan også forårsake lungeemfysem. Særlig personer i bygg- og anleggsbransjen som arbeider med maling eller asbest, har en høyere risiko. Noen ganger kan en arvelig tilstand være årsaken. Alle årsaker oppsummert:
- Røyking.
- Arbeid med giftige stoffer.
- Arvelig tilstand.
- Kronisk bronkitt. På grunn av betennelser i bronkiene kan lungeblærene bli skadet.
- Alder. Med økende alder avtar kvaliteten på lungeblærene.
Hva er symptomene på lungeemfysem?
Det finnes ulike symptomer som forekommer ved lungeemfysem:
- Tungpust.
- Pipende pust.
- Overdreven slimproduksjon.
- Mye hoste.
- Rensing av halsen.
- Tretthet.
Hva er behandlingen ved lungeemfysem?
Lungeemfysem kan behandles med medisiner, såkalte luftveisutvidere. Disse medisinene gjør at musklene rundt luftveiene slapper av. Dermed blir det lettere å puste. Men det viktigste i behandlingen er å slutte å røyke for å hindre videre skade.
Fysioterapi
Sammen med fysioterapeuten jobbes det målrettet med kondisjon. Målet er å forhindre forverring av plagene slik at lungene ikke forverres ytterligere. Du kan få hjelp hos en allmenn fysioterapeut eller hos en lungefysioterapeut som er spesialisert i behandling av KOLS.
Operativt inngrep
Ved alvorlig lungeemfysem kan operasjon vurderes. Dette er kun mulig hvis kroppen er i god form. Under operasjonen fjerner kirurgen en del av det skadede, ikke-elastiske lungevevet. Da kan det friske lungevevet fungere bedre igjen. Inngrepet er en omfattende brystkasseoperasjon.
Det finnes et alternativ til den store operasjonen. Her lukkes den mest skadede delen av lungen med en ventil. Dette gir mer plass til det friske lungevevet. Dette har samme effekt som den store operasjonen, men inngrepet er mye mindre belastende. Ventilene føres inn i den skadede delen av lungen ved hjelp av et lite rør gjennom munn og svelg.
Denne behandlingen kalles endoskopisk lungevolumreduksjon (ELVR).
Hva kan du selv gjøre ved lungeemfysem?
Selv om dette er en tilstand som ikke går over, kan plagene reduseres betydelig med en sunn livsstil.
- Vær i aktivitet til tross for tungpust. Ved å trene musklene og pusten holder du lungene i form.
- Sørg for et variert og sunt kosthold slik at kroppen får nok vitaminer, proteiner og gode fettstoffer.
- Unngå overvekt.
- Unngå undervekt. Personer med lungeemfysem bruker mer energi på å puste. Eller har ikke energi til å spise, noe som kan føre til undervekt. Prøv å spise nok til å gi lungene tilstrekkelig energi. Ved undervekt svekkes også motstanden, slik at lungeblærene kan skades enda raskere.
Relaterte emner
- Astma
- Avrevet leddbånd i ankelen
- Beinbrudd
- Betennelse
- Bronkitt
- Bursitt
- Diskopati
- Forstuet ankel
- Fraktur},{
- Fuglebryst
- Hoftedysplasi
- Hoste opp slim
- Hulføtter},{
- Hypermobilitet
- Hælspore
- Høyt blodtrykk
- Impingement-syndrom
- Inkontinens
- Isjias
- KOLS
- Kink i ryggen
- Kneppende ledd
- Korsryggsmerter
- Lungebetennelse
- Lungeemfysem
- Lyskesmerter
- Muskelkontusjon
- Muskelkrampe
- Muskelrevmatisme
- Muskelsmerter
- Muskelstrekk
- Nakkeprolaps
- Overbelastning
- Plattføtter},{
- Prolaps
- Referert smerte
- Ryggsmerter
- Sarkopeni
- Scapula alata
- Senebetennelse
- Slitt hofte
- Slitt kne
- Smerter i mellomgulvet
- Spondylose
- Syndrom med flytende ribber
- Tendinopati
- Tractus iliotibialis friksjonssyndrom
- Traktbryst
- Tremor
- Tretthet
- Tungpustethet
- Typer beinbrudd
- Væske i ankelen
- Væske i kneet