Calvé-Legg-Perthes sykdom Aseptisk nekrose av lårbeinshodet

Calvé-Legg-Perthes sykdom er en hoftelidelse som forekommer hos barn mellom 3 og 11 år. Sykdommen kjennetegnes av smerter i lysken, kneet eller hoften og en unormal gange (halting). Den forekommer fire ganger oftere hos gutter enn hos jenter.

Lidelsen er oppkalt etter de tre legene som nesten samtidig oppdaget sykdommen i 1910. Den ligner sterkt på den mindre alvorlige betennelsen i hofteleddet coxitis fugax.

Calvé-Legg-Perthes skyldes problemer med blodtilførselen til lårbeinshodet. Lårbeinshodet utvikler seg i barneårene. I begynnelsen består det hovedsakelig av brusk og den såkalte vekstplaten. Når blodtilførselen forstyrres, fører dette til utviklingsforstyrrelser i hofteleddet.

Lårbeinshodet dør delvis eller helt. Kroppen forsøker å løse dette ved å danne nytt beinvev og bryte ned det døde vevet. Det nye beinet er fortsatt svakt, noe som kan føre til at hoften mister sin runde form eller kollapser. Dette fører til deformasjon av hofteleddet. Bildene viser utviklingen av hoften hos et barn med Calvé-Legg-Perthes sykdom.

Årsaken til det nedsatte blodomløpet er ukjent. Undersøkelser av arvelige faktorer, levevaner, utvikling og røyking gir ingen forklaring på hvorfor dette skjer.

Det er imidlertid påvist at gutter får sykdommen fire ganger oftere enn jenter. Ofte er kun én hofte rammet. I kun 10 % av tilfellene er begge hofter berørt. Sykdommen debuterer vanligvis mellom 3 og 11 års alder og varer mellom 2 og 5 år.

Diagnosen stilles gjennom samtale med barnet og foreldrene, fysikalsk undersøkelse og tilleggsundersøkelser.

Deformasjonen fører til nedsatt bevegelighet i leddet, særlig ved sideveis løfting og rotasjon av hoften. Ved mistanke om sykdommen tas det røntgenbilder for å vurdere alvorlighetsgraden. Hvis røntgen ikke gir nok informasjon, suppleres det med en MR-undersøkelse.

Med en MR kan diagnosen fastslås allerede i løpet av den første sykdomsuken. Men oftest tas det ikke MR på dette tidspunktet, fordi barnet ennå ikke har symptomer.

Det viktigste er å gi hoften ro. Barnets fysiske aktiviteter må midlertidig begrenses slik at beinet kan tilhele. Behandlingen fokuserer videre på smertelindring og å øke bevegeligheten i hofteleddet. Etter samråd med spesialist kan følgende behandlingsformer benyttes:

• Trekkbehandling: Utøying av musklene og leddet med vekter.
• Armeringsbøyle: Fiksering av hoften i riktig stilling slik at lårbeinshodet vokser bedre.
• Operasjon: Benet settes i riktig posisjon.
• Pandakplastikk: En grunn hofteskål gjøres dypere ved å konstruere et tak over lårbeinshodet.
• Hjelpemidler: Rullestol eller krykker for å avlaste hoften.
• Bøyle eller abduksjonsbukse: Holder hoften i korrekt posisjon.

Tilfriskning avhenger hovedsakelig av alder. Barn yngre enn 6 år har ofte god prognose og få senfølger.

Hos eldre barn er prognosen svakere. Risikoen er større for at lårbeinshodet forblir deformert. Dette kan føre til hofteproblemer i ung alder, som artrose.

Verhaar, J.A.N. & Linden, A.J. van der (2005) Orthopedie Houten: Bohn Stafleu van Loghum.