Inkontinens

Inkontinens er ufrivillig lekkasje av urin eller avføring. Både kvinner og menn kan være rammet. Årsakene til inkontinens kan være svært ulike. Årsaken avgjør hvilken behandling som er best. Inkontinensproblemer kan være midlertidige eller varige.

Typer inkontinens

Det finnes to typer inkontinens. Dette er urininkontinens og avføringsinkontinens.

Urininkontinens
Urininkontinens er ufrivillig tap av urin. Urinlekkasje har flere ulike former:

• Stressinkontinens. Tap av små mengder urin ved hoste, nysing, tung anstrengelse, tungt løft eller hopping.
• Urgeinkontinens. Plutselig vannlatingstrang. Denne lar seg ikke undertrykke.
• Overløpsinkontinens. Når blæren i praksis "renner over". Da oppstår det lekkasje av urinedråper.
• Refleksinkontinens. Dette skyldes som regel en nevrologisk tilstand. Muskelstyringen fungerer ikke lenger som den skal.
• Svangerskapsinkontinens. Under eller etter svangerskap kan inkontinens forekomme. Dette skyldes trykk fra livmoren eller hormonelle endringer.

Avføringsinkontinens
Avføringsinkontinens er ufrivillig tap av avføring.

Årsaker til inkontinens

Tap av urin eller avføring oppstår fordi lukkemekanismen i blæren, lukkemuskelen eller bekkenbunnsmusklene ikke fungerer som den skal. Når det er trang til å urinere eller ha avføring, øker trykket på blæren eller lukkemuskelen. Musklene sørger for mottrykk for å holde urin eller avføring inne. Hvis disse musklene ikke kan gi tilstrekkelig mottrykk, oppstår inkontinens.

Årsaker til at lukkemekanismen ikke fungerer godt er:

• Aldring. På grunn av hormonelle endringer kan lukkemusklene svekkes.
• Fødsel. Etter en fødsel kan bekkenbunnsmusklene være svekket. De kan ikke lenger gi tilstrekkelig trykk.
• Overvekt. Det oppstår mer trykk på blæren og omkringliggende muskler.
• Gynekologiske operasjoner. Ved operasjon i bekkenområdet kan musklene bli skadet.
• Mangel på fysisk aktivitet. Som alle muskler må også musklene rundt bekkenet trenes.
• Medfødt avvik.
• Prostataproblemer. Hos menn oppstår inkontinens som regel på grunn av problemer med prostata.
• Nevrologiske sykdommer. På grunn av skade på nervene som styrer lukkemekanismen. Som ved ryggmargsskade, MS (multippel sklerose) eller hjerneslag.
• Psykiske problemer.
• Kreft.
• Problemer med blæren.

Behandling ved inkontinens

I mange tilfeller er det mulig å bli kvitt inkontinens, eller å håndtere den bedre. Det finnes mange ulike behandlinger:

• Trening av bekken(bunn)musklene. En bekkenfysioterapeut kan hjelpe med dette.
• Trening av blæren. Når årsaken skyldes problemer i blæren, kan den trenes. En inkontinenssykepleier kan hjelpe.
• Medisiner. Det finnes medisiner hovedsakelig mot urge- eller overløpsinkontinens.
• Operasjon. I noen tilfeller er en operasjon nyttig. Hovedsakelig ved avføringsinkontinens. Her repareres lukkemuskelen.
• Inkontinensmaterialer (hjelpemidler). Når inkontinens ikke kan behandles fullstendig, finnes det hjelpemidler for å samle opp urin eller avføring. Hovedsakelig ved nevrologiske problemer eller på grunn av aldring.
• Sunn livsstil. En sunn livsstil kan også redusere plagene.

Bekkenfysioterapi ved inkontinens

Bekkenfysioterapi anbefales ofte ved inkontinensproblemer. Som nevnt er dårlig fungerende bekkenbunnsmuskler problemet. Gjennom bekkenfysioterapi kan disse musklene trenes igjen. Dette gir ofte gode resultater. 

Bare ved inkontinens ved Alzheimers sykdom har ikke bekkenfysioterapi effekt. Denne gruppen kan ikke bevisst trene bekkenmusklene. Dette gjelder også noen nevrologiske tilstander.

Finn en god bekkenfysioterapeut i nærheten.

Bekkenfysioterapeuten går gjennom plagene og spør om vaner rundt vannlating og avføring. I tillegg til samtalen gjør bekkenfysioterapeuten en klinisk undersøkelse. Vedkommende er spesialutdannet til å utføre en innvendig undersøkelse. Mange bekkenbunnsmuskler kan bare vurderes godt innvendig. På denne måten kan også blæren undersøkes, for eksempel ved en overaktiv blære. 

Musklene undersøkes ofte innvendig med et lite apparat. Dette apparatet kan måle muskelspenning. Slik avgjøres det om det er for mye eller for lite spenning i bekkenbunnsmusklene. Den innvendige undersøkelsen gjennomføres bare etter uttrykkelig samtykke. Stadig flere bekkenfysioterapeuter bruker også ultralyd for å se på bekkenbunnsmusklene og blæren.

En bekkenfysioterapeut gir råd om holdning, belastning, toalettvaner og mat- og drikkevaner. Også puste- og avspenningsøvelser er en viktig del av behandlingen. Bekkenbunnsmusklene kan spennes og avspennes viljestyrt. Dette må imidlertid læres. Det kan gjøres ved:

• Øvelsesterapi. Dette er øvelser rettet mot bekkenbunnsmusklene samt holdnings- og avspenningsøvelser.
• Å synliggjøre aktivering og avspenning av musklene med ultralyd.
• Øvelsesterapi med myofeedback (innvendig utstyr for måling av spenning).
• Elektrostimulering. Myofeedback-apparatet kan også gi elektrostimulering. Dette er små stimuli som gjør det lettere å kjenne hvor musklene er. Elektrostimulering kan også fungere godt for smertelindring og en overaktiv blære.

Hva kan du gjøre selv ved inkontinens?

En sunn livsstil hjelper i behandlingen av inkontinens:

• Drikk nok. Ofte drikker folk mindre for å lage mindre urin. Men dette virker mot sin hensikt. Konsentrert urin gir flere triggere.
• Vær forsiktig med alkohol, kaffe og kullsyreholdige drikker. Disse drikkene irriterer blæren slik at trangen blir større.
• Slutt å røyke. Røykere må hoste mer, noe som øker trykket på bekkenbunnen mye.
• Fortsett eller kom i gang med trening. Ofte er det frykt for å trene på grunn av ufrivillig urinlekkasje. Men trening bidrar faktisk til å forebygge plager. God blodsirkulasjon og muskelaktivering kan redusere inkontinens. Bare idretter med mye hopping bør unngås.
• Unngå overvekt. Overvekt øker trykket på blæren og bekkenbunnen.
• Sørg for en avslappet toalettholdning og unngå å presse.

Det finnes også matvarer som kan irritere eller støtte blæren. En klinisk ernæringsfysiolog eller ernæringsrådgiver kan hjelpe med å tilpasse kostholdet.