Hulføtter},{

En hulfot, medisinsk kalt pes cavus, er en avvikende fotstilling der fotbue og vrist er bøyd oppover. Det er synlig en forstørret hulhet under foten. Hulføtter forekommer ofte sammen med feilstilling av tærne, for eksempel hamertær eller klotær.

Årsak til hulføtter

I de fleste tilfeller skyldes hulføtter en underliggende nevrologisk sykdom, som for eksempel hjernelammelse (cerebral parese). Her gjelder som hovedregel at alvorlighetsgraden av hulfoten står i forhold til utviklingen av den nevrologiske sykdommen. Dersom denne forverres, øker som regel også alvorlighetsgraden av hulfoten.

En annen mulig årsak til hulføtter er en medfødt fotdeformitet, altså genetisk betinget. Videre kan hulføtter forårsakes av et avvikende gangmønster hos barn. Dersom barn (ubevisst) kun går på tærne, kan foten formes deretter.

Symptomer på hulføtter

Det mest karakteristiske ved hulføtter er den avvikende fotstillingen der fotbuen er bøyd oppover. En avvikende tåstilling, som oftest en oppoverbøyd krummet stilling, ses ofte sammen med hulføtter.

Langvarige eller ubehandlede hulføtter kan føre til andre fotproblemer som hælspore, betennelse i fotbuen (plantar fasciitt) eller irritasjon av leggmuskulaturen og akillessenen.

Andre symptomer som ofte ses hos personer med hulfot er muskelsmerter og kramper i leggen, på grunn av den avvikende belastningen av foten. Også en redusert ankelstabilitet er et vanlig problem. Dette øker risikoen for et ankelovertråkk.

Diagnose av hulføtter

Nesten alltid kan diagnosen stilles på grunnlag av pasientens historie og klinisk undersøkelse. Denne undersøkelsen kan utvides med enkelte spesifikke tester. Noen ganger kan et røntgenbilde være til hjelp for å vurdere alvorlighetsgraden av hulfoten. For å utelukke underliggende nevrologiske sykdommer kan det tas en MR av ryggmargskanalen.

Behandling av hulføtter

Behandlingen av hulføtter avhenger av årsak og alvorlighetsgrad. Ved nevrologisk årsak er det viktig at foten støttes med innleggssåler eller spesialtilpassede sko. Det er også viktig å ha oppmerksomhet på gangmønsteret. Fysioterapeuten kan veilede for å bedre gangteknikken.

Andre behandlingsmetoder retter seg mot å redusere plager. Også her kan fysioterapeuten bidra. Med teknikker som for eksempel øvelsesterapi, taping, sjokkbølgebehandling og tøyningsøvelser er målet blant annet å redusere smerte og belastning på fotbuen.