Høyt blodtrykk

Høyt blodtrykk kalles også 'hypertensjon' i medisinsk sammenheng. 1 av 4 personer har dette. Ofte merker man sent at man har høyt blodtrykk. Høyt blodtrykk er ikke bra for helsen.

Hva er blodtrykk?

Trykket i blodårene er blodtrykket. Hjertet pumper blod med kraft ut i pulsårene. Denne kraften bestemmer sammen med elastisiteten i blodårene hvor høyt blodtrykket er. Dette er overtrykket. Mellom to hjerteslag er det en hvilefase. Da er trykket i blodårene lavere. Dette er undertrykket.

Det er snakk om høyt blodtrykk når blodtrykket (over tid) ligger over visse verdier. Du har høyt blodtrykk ved følgende verdier:

• Et overtrykk på 140 mmHG* eller høyere. Hos personer over 65 år er et overtrykk opp til 150-160 mmHG ofte fortsatt akseptabelt og/eller
• Et undertrykk på 90 mmHG eller høyere

*mmHG er millimeter kvikksølv.

Et midlertidig forhøyet blodtrykk på grunn av anstrengelse er ikke farlig, så lenge det synker igjen i hvile.

Hvis blodtrykket er vedvarende høyt, står blodårene hele tiden under økt spenning. Dette kan føre til skade på karene. Det kan også oppstå skade på hjerte og nyrer. Høyt blodtrykk nevnes derfor som den største risikofaktoren for hjerte- og karsykdommer.

Hva er risikofaktorene for høyt blodtrykk?

Årsaken til høyt blodtrykk er ofte ukjent. I noen familier forekommer det oftere enn i andre. Arv spiller altså en rolle. Alder er en viktig risikofaktor. Etter hvert som alderen øker, blir blodårene stivere, noe som øker trykket i årene. I tillegg finnes det flere andre risikofaktorer, som:

• Røyking.
• For lite fysisk aktivitet.
• Usunt kosthold.
• For mye salt i maten.
• Overvekt.
• Langvarig stress.
• Depresjon.

Høyt blodtrykk fastslås av lege. Ved å ta tak i risikofaktorene ovenfor er ikke medisiner alltid nødvendig. Blir blodtrykket værende høyt til tross for en sunn livsstil? Da vil legen foreskrive blodtrykksenkende medisiner.

Hva kan du gjøre med kostholdet ved høyt blodtrykk?

Tips ved høyt blodtrykk

• Reduser mengden salt du spiser.
  Salt er één av de største risikofaktorene for høyt blodtrykk. I dag inneholder mange poser, pakker og ferdigretter i butikken svært mye salt. Prøv å lage mest mulig fra bunnen for å redusere saltinntaket.
• Spis mer mat med kalium og magnesium.
  Kalium motvirker effekten av natrium (som finnes i salt). I tillegg sørger kalium og magnesium for utvidelse av blodårene. Dette reduserer trykket i blodårene. Kalium finnes i alle grønnsaker og frukt. Magnesium finnes særlig i bananer og grønne bladgrønnsaker. Hvis du har høyt blodtrykk eller vil forebygge det, spis daglig 300 gram grønnsaker og 200 gram frukt.
• Spis mer fiber.
  Fiber kan senke blodtrykket. De fleste spiser for lite fiber. Fiber finnes i grønnsaker, frukt, nøtter, frø og fullkornsprodukter.
• Spis riktige fettstoffer.
  Å spise riktige fettstoffer reduserer risikoen for å få høyt blodtrykk. Gode fettsyrer finnes i fet fisk som laks eller makrell, men også i nøtter, frø, olivenolje og avokado.
• Spis nok meieriprodukter.
  Fremfor alt fermenterte meieriprodukter som yoghurt, kulturmelk og kefir. Vitamin K2 i disse produktene gjør at blodårene forblir ‘rene’.
• Drikk mindre alkohol.
  Det sies ofte at særlig rødvin er bra for hjerte og blodårer. Men det stemmer ikke. Særlig i de mengdene som ofte drikkes, øker alkohol faktisk blodtrykket.
• Drikk mer grønn te.
  Grønn te har en blodtrykksenkende effekt. Dette gjelder allerede ved tre kopper om dagen.
• Drikk mer vann.
  Vann er den beste og billigste medisinen i mange tilfeller. Drikk nok vann. Kroppen, og også blodet vårt, består i stor grad av vann.

Hva mer kan du gjøre for å senke blodtrykket?

I tillegg til kosthold finnes det andre ting som kan senke blodtrykket:

• Reduser overvekt.
  Overvekt øker belastningen på blodårene.
• Vær mer i aktivitet.
  Fysisk aktivitet bedrer blodsirkulasjonen. Dette holder blodårene sunne og smidige. Vær i bevegelse 30 minutter eller mer i één sammenhengende økt hver dag. Å gå i trapper flere ganger om dagen er bra, men har ikke samme effekt som 30 minutter i één sammenhengende økt.
• Slapp av oftere.
  Stress er en stor årsak til høyt blodtrykk. Stress gjør at visse hormoner er kronisk forhøyet. Denne økningen gjør at nervesystemet er overaktivt. Nervesystemet påvirker direkte blodårenes og organenes funksjon. Dette fører til forhøyet blodtrykk.

Be om hjelp fra en spesialist

Hos fastlegen kan du få målt blodtrykket. Også på treningssentre har de ofte blodtrykksmålere. Det er viktig å vite hvordan det står til med blodtrykket ditt slik at du - ved behov - kan iverksette tiltak. Også her gjelder: forebygging er bedre enn behandling.