Hypermobilitet

Hypermobilitetssyndrom (HMS)

Hypermobilitet betyr at leddene har for stor bevegelsesfrihet. Ved overdrevne, ukontrollerte bevegelser blir leddene mer belastet, og risikoen for skader øker.

Hypermobilitet trenger ikke alltid å gi plager. Når hypermobilitet gir plager, kalles det hypermobilitetssyndrom (HMS). Dette syndromet forekommer hos gjennomsnittlig fire til sju prosent av befolkningen og sees som regel oftere hos kvinner enn hos menn.

Hva forårsaker hypermobilitet?

Hypermobilitet har en arvelig årsak. Det er genetisk bestemt hvor elastiske leddbånd og leddkapsler er. Ved for stor elastisitet i leddbåndene blir leddet utilstrekkelig stabilisert (støttet). Dette må kompenseres av muskler og sener rundt leddet, men det lykkes ikke alltid.

Hva er kjennetegnene (symptomene) på hypermobilitet?

Fordi muskler og sener ved hypermobilitet må arbeide hardere for å stabilisere ledd, blir de raskere overbelastet. Plager som tretthet og muskelsmerter er derfor de vanligste ved hypermobilitetssyndromet.

Ved overbelastning kan leddene hovne opp. Samtidig er det, på grunn av svært slakke leddbånd, større risiko for forstuinger i skuldre, albuer og ankler. Særlig i ung alder har barn med hypermobilitet økt risiko for at hofte eller kneskål går ut av ledd.

Hvordan stilles diagnosen hypermobilitet?

Diagnosen hypermobilitet kan som regel stilles ut fra en klinisk undersøkelse hos fastlege eller fysioterapeut. Det finnes egne tester og kriterier for dette. Ved behov henvises det til en revmatolog, som også kan utrede arvelighet.

Hvordan behandles hypermobilitet?

Det finnes ingen medisiner mot hypermobilitet. Som en del av aldringsprosessen blir leddbånd stivere, og plagene kan delvis avta.

En viktig del av behandlingen er treningsbehandling. Det er fornuftig å trene opp styrke og stabilitet i muskler og ledd. Det er tilrådelig å gjøre dette under veiledning av en fysioterapeut.

Utvalgte tilstander

Del denne siden Ta fysiosjekken