Artrose

Artrose er en leddsykdom der brusken forringes i kvalitet og tykkelse. Begrepet 'slitasje' brukes ofte feilaktig. Slitasje antyder at bevegelse er skadelig for leddet, og det er det ikke.

Hva er artrose?

Delene av knoklene som sammen danner et ledd, er kledd med brusk. Sammen med leddvæske, som kalles synovia, sørger brusken for at knoklene glir lett mot hverandre. Ved artrose forsvinner dette laget med brusk. Det gjør at leddet ikke fungerer som det skal. Eksempler er artrose i kne, hofte, skulder og hånd.

I tillegg til at brusken forsvinner, skjer det mer rundt leddet. Beinet ved leddkantene deformeres. Disse 'beinpåleiringene' kalles osteofytter og gjør at leddet blir bredere og at det blir vanskeligere å bevege seg.

Også beinvevet under brusken endrer struktur. Det blir tettere og hardere. Dette kalles sklerose. Artrose er som regel progressiv, det vil si at brusken gradvis forverres.

Årsak

Den eksakte årsaken til artrose er ennå ikke kjent. Det finnes likevel faktorer som øker risikoen for artrose. I prinsippet kan artrose forekomme hos alle, men kvinner og eldre har større risiko. Også overvekt, (langvarig) over- eller underbelastning eller tidligere skader på et ledd øker risikoen for artrose. Artrose forekommer oftere i enkelte familier, så arv ser også ut til å spille en rolle.

Plager

Blant personer over 55 år har rundt 10% plager som følge av artrose. Andelen øker med alderen.

Når brusken blir dårligere i kvalitet og forsvinner, kan det etter hvert gi plager. De vanligste plagene er smerte og stivhet. Denne stivheten er særlig til stede om morgenen eller når man, etter en periode uten aktivitet, begynner å bevege seg igjen. Dette er kjent som 'morgen- og startstivhet' og forsvinner som regel eller avtar betydelig innen en halv time. Generelt avtar stivheten og smerten ved bevegelse. 

Det kan også høres krepitasjoner, det vil si knitrende lyder under bevegelse av leddet. I tillegg kan en betennelsesreaksjon gjøre at et ledd blir tykkere og føles varmere.

Diagnose

Det tas ofte et røntgenbilde for å vurdere leddet. På dette kan det for eksempel ses en innsnevring av leddspalten. Dette oppstår når laget med brusk mellom knoklene blir tynnere eller forsvinner helt. Det kan også ses om det har dannet seg osteofytter og om leddet er deformert av artrosen.

Artrose trenger ikke alltid å føre til smerter eller begrensninger. Noen ganger er betydelig artrose synlig på et røntgenbilde, men det er få eller ingen plager. Det motsatte kan også forekomme.

Graden av artrose som er synlig på et røntgenbilde angis med Kellgren-Lawrence-skalaen. Denne skalaen sier ingenting om plagene en person opplever.

• 0 (Ingen artrose)= Ingen avvik i brusken.
• 1 (Mulig artrose)= Tvilaktig innsnevring av leddspalten og mulig begynnende osteofyttdannelse.
• 2 (Minimal artrose)= Osteofyttdannelse og mulig innsnevring av leddspalten.
• 3 (Fremskreden artrose)= Flere osteofytter, innsnevret leddspalte, beinsklerose og mulig beindeformitet.
• 4 (Alvorlig artrose)= Flere store osteofytter, markert innsnevring av leddspalten, uttalt beinsklerose og deformitet av beinet.

Behandling

Det finnes mange måter å håndtere problemer som følge av artrose på. Hovedmålene er å bremse forverringen, redusere smerte og forbedre funksjonen i leddet.

Viktig å vite er at det er bra å komme i gang og holde seg i bevegelse. Leddet trenger bevegelse for å smøre og ernære brusken. Av mangel på bevegelse blir leddet stivt, og muskelstyrke og kondisjon går ned. Dermed oppstår flere plager. Øvelsesterapi under veiledning av en fysioterapeut hjelper.

Bruk av krykke(r) eller stokk og/eller smertelindring kan redusere smerten slik at det blir lettere å bevege seg. Vektnedgang ved overvekt hører også med. Ta kontakt med en fysioterapeut for å behandle plagene.

Når artrose gir svært mye plager og terapi ikke gir tilstrekkelig resultat, kan operasjon bli aktuelt. Det finnes ulike muligheter. En lokal bruskskade kan behandles ved å rense leddet, ved å sette tilbake et løst bruskfragment eller ved å stimulere leddet til å reparere skadede deler av brusken.

Også stillingen til leddet kan justeres slik at belastningen på brusken blir gunstigere. Delvis eller full utskiftning av et ledd er også mulig. Man kan for eksempel få et 'nytt kne', altså en kneprotese.

Et mer drastisk alternativ er å avstive leddet helt. Da er det ingen bevegelse mulig, men det gir en tydelig reduksjon av smerte. Dette gjøres relativt ofte i ledd i ryggraden eller foten.