Tungpustethet er følelsen av at det er vanskeligere å puste eller at du ikke får nok luft. Noen føler at de ikke klarer å puste dypt nok inn, mens andre blir fortere andpustne enn normalt eller beskriver en trykkende eller klemmende følelse i brystet.

Den medisinske termen for tungpustethet eller kortpustethet er dyspné. Alle blir andpustne innimellom, for eksempel etter intensiv trening, trappegåing eller tungt fysisk arbeid. Dette er ikke noe du umiddelbart trenger å bekymre deg for og går over av seg selv etter en kort pause.

Hvordan kjennes tungpustethet?

Ikke alle opplever tungpustethet på samme måte. Mulige plager er:

Følelse av ikke å få nok luft.
Vansker med inn- eller utpust.
Raskere eller mer overflatisk pust.
Må gape etter luft.
Ikke i stand til å puste dypt nok.
En trykkende eller klemmende følelse i brystet.
Blir fortere andpusten enn normalt.

Noen er bare kortpustet under anstrengelse. Andre har også plager i hvile, når de ligger flatt eller om natten.

Noen ganger følger andre plager med tungpustethet, som hoste, pipende pust, oppspytt av slim, brystsmerter, hjertebank, svimmelhet eller tretthet.

Mulige årsaker til tungpustethet

Det finnes mange ulike årsaker til tungpustethet. Årsaken ligger ikke alltid i lungene. Også hjertesykdom, problemer med blodsirkulasjonen, nedsatt kondisjon eller spenning kan gi kortpustethet.

Mulige årsaker er:

Astma: luftveiene er betente og ekstra følsomme. Dermed snevres de midlertidig inn. Ved et astmaanfall øker tungpustetheten plutselig. Ofte forekommer også hoste eller pipende pust.
KOLS: en kronisk lungesykdom der luftveiene er varig innsnevret. Kortpustethet oppstår som regel først under anstrengelse. Også hoste, slim og pipende pust forekommer.
Luftveisinfeksjon: forkjølelse, influensa, bronkitt eller lungebetennelse kan også ledsages av tungpustethet. I mange tilfeller er det også plager som hoste, feber, slim eller sykdomsfølelse.
Hjerteproblemer: når hjertet pumper blodet dårligere rundt, oppstår tungpustethet som noen ganger forverres ved anstrengelse eller når man ligger flatt.
Lungeemboli: en blodpropp tetter et blodkar i lungene. Dette gir plutselig kortpustethet og smerter i brystet.
Blodmangel: blodet kan frakte mindre oksygen. Dette gir ofte tretthet, hjertebank og kortpustethet under anstrengelse.
Allergisk reaksjon: Noen alvorlige allergiske reaksjoner forårsaker hevelse i luftveiene og fører til plutselig tungpustethet.
Angst, stress eller hyperventilasjon: spenning gjør at man puster raskere eller dypere med feil pusteteknikk. Også musklene rundt brystkasse og luftveier er da mer anspente. Dette gir en sterk følelse av luftmangel, svimmelhet og prikking som følge av hyperventilasjon.
Nedsatt kondisjon eller overvekt: kroppen må jobbe hardere under bevegelse, noe som gjør at man raskere blir andpusten. Dessuten presser mer vekt på brystet ved overvekt, særlig i liggende stilling.

Noen ganger spiller flere årsaker inn samtidig.

Tungpustethet og hoste

Tungpustethet og hoste forekommer ofte sammen. Hoste er en naturlig reaksjon der kroppen forsøker å fjerne slim, støv og andre irritanter fra luftveiene.

Kombinasjonen av tungpustethet og hoste sees blant annet ved astma , KOLS, forkjølelse, bronkitt , en lungebetennelse eller en allergisk reaksjon.

Ta kontakt med fastlegen når plagene varer lenge, forverres eller opptrer sammen med feber, brystsmerter, blodig oppspytt eller uforklarlig vekttap.

Pipende pust (wheezing)

En pipende pust kalles også wheezing. Under pusting høres da en høy, fløytende eller pipende lyd. Lyden oppstår som regel fordi luft strømmer gjennom innsnevrede luftveier. Pipingen er oftest mest hørbar under utpust.

Pipende pust forekommer jevnlig ved astma og KOLS, men oppstår også som følge av en luftveisinfeksjon, en allergisk reaksjon eller annen innsnevring av luftveiene. Noen ganger ledsages pipingen av hoste, trykk i brystet eller tungpustethet.

Pipende pust betyr ikke alltid at det er en alvorlig tilstand. Ta likevel kontakt med fastlegen når pipingen er ny, kommer jevnlig tilbake, ikke forsvinner eller forekommer sammen med tungpustethet.

Oppstår pipende pust plutselig og er personen sterkt tungpustet? Tilkall straks medisinsk hjelp.

Tungpustethet under anstrengelse

Det er normalt å puste raskere og dypere under trening eller tungt fysisk arbeid. Musklene trenger da mer oksygen. Pusten roer seg av seg selv når du slutter å bevege deg.

Er kortpustetheten verre enn normalt? Eller oppstår tungpustetheten allerede under lette aktiviteter, som rolig gange, påkledning eller trappegåing? Da er det lurt å kontakte fastlegen.

Hva kan du gjøre selv?

Ved lett tungpustethet hjelper det å stoppe aktiviteten og sette seg rolig opp. Noen synes det er behagelig å lene seg litt fremover og la armene hvile på lårene eller et bord.

Prøv å puste rolig. Pust eventuelt rolig inn gjennom nesen og langsomt ut gjennom lett sammenpressede lepper. Sørg for frisk luft og unngå røyk, støv og sterke lukter.

Har du medisiner for astma eller KOLS? Bruk dem i henhold til forskrivningen.

Ved vedvarende plager, hvis de kommer tilbake regelmessig eller forverres, bør de vurderes av lege (fastlege).

Når bør du tilkalle medisinsk hjelp umiddelbart?

Ring nødnummeret når noen:

Er svært tungpustet.
På grunn av tungpustethet ikke eller knapt er i stand til å snakke.
Er blå, lilla eller påfallende blek i fargen.
Er sløv, forvirret eller vanskelig å vekke.
Blir plutselig tungpustet og har smerter eller trykk i brystet.
Besvimer.
Mulig har en alvorlig allergisk reaksjon.
Raskt blir verre.

Vent ikke på at alvorlige plager skal gå over av seg selv.

Tungpustethet