Ryggsøylen er en kjede av 33 oppstablede knokler, kalt virvler. Ryggsøylen har 24 bevegelige virvler. Mellom disse ligger mellomvirvelskiver. I tillegg finnes det 9 virvler som er vokst sammen. Disse siste virvlene omtales bare kort. Virvler er forbundet med hverandre via muskler og leddbånd.

Typer ryggvirvler

Ryggvirvler forkortes med en bokstav og et tall. Fra toppen og nedover blir virvlene gradvis større.

Det finnes 3 typer bevegelige ryggvirvler:

7 nakkevirvler eller cervikale virvler. Dette er C1 til og med C7. Hodeskallen hviler på 1. nakkevirvel (atlas). Under den ligger 2. nakkevirvel, som kalles axis. Disse to virvlene har en avvikende form. Fra og med 3. nakkevirvel ligner de mer og mer på de øvrige bevegelige virvlene i ryggsøylen.
12 brystvirvler eller thorakale virvler. Dette er T1 til og med T12. Ribbeina som danner brystkassen, er festet til brystvirvlene. Disse ribbeina begrenser bevegeligheten i brystryggsøylen og beskytter indre organer som lungene og hjertet.
5 lendevirvler eller lumbale virvler. Dette er L1 til og med L5. Disse virvlene ligger i korsryggen og er de største av alle. Det må de være, for de bærer mest vekt.

Det finnes dessuten 9 ryggvirvler som i løpet av menneskets utvikling (evolusjon) har vokst sammen. Her er det ikke lenger mellomvirvelskiver mellom, og de kan heller ikke bevege seg i forhold til hverandre:

5 korsbeinsvirvler eller sakrale virvler. Dette er S1 til og med S5. Korsbeinet forbinder de to bekkenhalvdelene og ryggsøylen med hverandre. Korsbeinet er trekantet i form.
4 halebeinvirvler eller coccygeale virvler. Det finnes ingen forkortelse for disse. Vanligvis er det 4 halebeinvirvler, men noen ganger 3 eller 5. Halebeinvirvlene er en rest av en hale. Fordi mennesker ikke lenger har hale, har denne delen mistet funksjonen sin.

Oppbygningen av en virvel

Med unntak av de to øverste nakkevirvlene ser ryggvirvlene mer eller mindre like ut. Likevel er de alle litt forskjellige i størrelse og form.

En virvel består grovt sett av to deler: virvellegemet foran og virvelbuen bak. Virvellegemet bærer mesteparten av vekten og står i kontakt med mellomvirvelskiven. På virvelbuen finnes 2 utstikkere til siden (processus transversus) og 1 utstikker bakover (processus spinosus). Disse utstikkerne fungerer som feste for ribbein, muskler og leddbånd.

To påfølgende virvler berører hverandre på flere steder. De danner derfor flere ledd seg imellom. Ved virvellegemet skjer dette via en mellomvirvelskive. Leddflatene på virvelbuene har et belegg av brusk og er omgitt av en leddkapsel for stabilitet.

Mellomvirvelskivene

Det finnes i alt 23 mellomvirvelskiver. Disse har en støtdempende funksjon og øker bevegeligheten i ryggsøylen. Mellomvirvelskivene er bygd opp av sterke, konsentriske ringer som er solid festet til virvellegemene. I midten ligger en myk kjerne (nucleus). Ved en skiveprolaps buler denne myke kjernen ut og presser mot nervene.

Ryggmargen og nervene

Mellom virvellegemet og virvelbuen ligger spinalkanalen. Her løper ryggmargen. Ryggmargen er en forlengelse av hjernestammen og hører sammen med hjernen til sentralnervesystemet. På nivå med 1. lendevirvel slutter ryggmargen. Fra dette punktet løper det stadig lengre nerver nedover i spinalkanalen. Dette ligner en hestehale og kalles cauda equina.

Nervene som forlater spinalkanalen, sørger for muskelstyring og for at vi kan oppleve sanseinntrykk som berøring, varme, kulde og smerte. På begge sider av ryggsøylen går det for hvert nivå én nerve ut mellom 2 påfølgende ryggvirvler.

Ryggsøylens muskler

Musklene gjør at ryggsøylen kan bevege seg. Det finnes svært lange muskler som løper langs hele ryggen, men også korte muskler som bare beveger nakken eller korsryggen. Det finnes til og med muskler som går fra én virvel til den neste. Disse er altså svært korte og bidrar først og fremst til stabilitet i ryggsøylen.

Leddkapsler og leddbånd i ryggsøylen

For leddkapsler og leddbånd gjelder omtrent det samme som for musklene. Det finnes både veldig lange og veldig korte leddbånd. De sørger for stabilitet i leddene slik at virvlene holder seg pent oppå hverandre. De bremser bevegelser når disse blir for store.

Bevegelser i ryggsøylen

Fordi ryggsøylen består av så mange ulike virvler og ledd, er den svært bevegelig. Ryggsøylen kan bøye fremover, strekke bakover, bøye sideveis og rotere rundt sin akse. Kombinasjoner av disse bevegelsene er også mulig.

Ryggsøylens stilling

Sett forfra er ryggsøylen rett, og virvlene er pent stablet oppå hverandre. Er det ikke tilfelle, kalles det en skoliose. Sett fra siden ser den helt annerledes ut, med flere kurver. Det er ikke uten grunn: Nettopp på grunn av disse kurvene er ryggsøylen bevegelig og i stand til å ta opp de store kreftene den utsettes for daglig.
Det finnes to kurver:

Lordose. Dette er en bue som svinger fremover, som i nakken og korsryggen.
Kyfose. Dette er en bue som stikker bakover, som i brystryggen.

Anatomi av ryggsøylen