Brudd i skinnebeinet

Et brudd i skinnebeinet er et brudd i leggen. Det skjer ikke så lett; det krever som regel stor kraft. Smerten er umiddelbart sterk, og det er ikke mulig å stå på benet. Tilhelingen krever tid og tålmodighet.

Denne artikkelen tar for seg ulike årsaker, kjennetegn og behandlingsmuligheter ved brudd i skinnebeinet.

Hvordan oppstår et brudd i skinnebeinet?

Fordi skinnebeinet er et svært sterkt bein, brekker det ikke så lett. Det kreves som regel stor kraft. Et brudd i skinnebeinet kan være et resultat av et traume som en trafikkulykke, et fall eller et hardt slag eller spark direkte mot skinnebeinet. Ofte brekker leggbeinet samtidig med skinnebeinet. Dette kalles da et underbensbrudd eller crurisfraktur.

I sjeldne tilfeller er et brudd i skinnebeinet et patologisk brudd. På grunn av en underliggende sykdom som beinskjørhet (osteoporose) eller beinkreft er beinet så svekket at det kan brekke selv ved et lite slag eller en lett kollisjon.

Kjennetegn (symptomer) ved brudd i skinnebeinet

Et brudd i skinnebeinet gir alltid plutselig, kraftig smerte. Det er heller ikke mulig å belaste benet. I mange tilfeller står leggen i feilstilling, spesielt hvis også leggbeinet er brukket. Ved et åpent brudd stikker et brukket beinfragment ut gjennom huden.

Hvis et brukket bein presser mot nerver, kan det føre til lammelse eller endret følelse og prikking i ben og fot.

Hvordan stilles diagnosen?

Et brudd i skinnebeinet kan ofte mistenkes allerede under samtale og klinisk undersøkelse hos fastlege eller fysioterapeut. Ved mistanke om brudd tas det røntgenbilder på sykehus. På disse er bruddet godt synlig. Etter røntgenbildene tas det ved behov også en CT- og/eller MR-undersøkelse. Disse gir mer klarhet om mulig skade på nerver, muskler eller omkringliggende vev.

Behandling av brudd i skinnebeinet

Behandlingen av et brudd i skinnebeinet avhenger av alvorlighetsgrad og lokalisasjon. Etter undersøkelsene på sykehuset avgjør legen om operasjon er nødvendig.

Under operasjonen settes beinfragmentene tilbake på riktig plass. Deretter fester kirurgen fragmentene til hverandre med metallplater og skruer. Som regel kan disse bli sittende permanent.

Hvis operasjon ikke er nødvendig, blir bruddet om nødvendig først reposisjonert og deretter behandlet med en skinne eller gips. Gipsperioden varer som regel seks uker. I denne tiden må du ikke, eller bare delvis, belaste benet. For å redusere smerte og hevelse skriver legen ofte ut medisiner.

Omtrent seks uker etter operasjon, eller etter gipsperioden, er benet igjen belastbart. Det er viktig å bygge opp belastningen forsiktig. Under tilhelingen er det fornuftig å få hjelp av en fysioterapeut. Behandlingen rettes inn mot å gjenvinne normal bevegelighet og å styrke benet. Fysioterapeuten bruker blant annet mobilisering, øvelsesterapi, massasje og medical taping.