Brukket håndledd},{

Ved et brukket håndledd er ett eller flere knokler i håndleddsregionen brukket. Et brudd oppstår som regel ved et fall på strak arm. Et brukket håndledd gir sterke smerter, og av og til ses en feilstilling i underarmen.

Håndleddet er et komplisert ledd som er bygget opp av to underarmsknokler og åtte håndrotsknokler. Et brukket håndledd viser til brudd i en eller begge underarmsknoklene: albuebenet (ulna) og/eller spolebenet (radius). Enden av spolebenet er oftest involvert ved brudd. Også brudd i en eller flere av håndrotsknoklene regnes som håndleddsbrudd. Alvorlighetsgraden av et brukket håndledd kan variere fra bare en sprekk i beinet til en forskyvning av beinfragmentene.

Hvordan oppstår et brukket håndledd?

Som oftest oppstår et brukket håndledd ved et fall på strak arm. Dette traumet er også kjent som FOOSH-traume, som står for Fall On Outstretched Hand. I tillegg til et fall kan også et direkte slag mot håndledd eller hånd forårsake brudd. Kampsport eller aktiviteter med fallrisiko, som skating eller snowboard, gir økt risiko for håndleddsbrudd. Det samme gjelder for personer med underliggende beinsykdom eller osteoporose (benskjørhet).

Symptomer ved et brukket håndledd

Plager som kan oppstå ved et brukket håndledd er sterke smerter, hevelse, blå misfarging og en feilstilling av håndleddet. Smerten, ofte skarp i karakter, øker ved bevegelse av håndledd eller hånd.

Diagnose av et brukket håndledd

Diagnosen av et brukket håndledd kan i mange tilfeller stilles etter samtale og klinisk undersøkelse hos (fast)lege. Likevel tas det nesten alltid et røntgenbilde for å kartlegge bruddets lokalisasjon og alvorlighetsgrad.

Ved behov kan det besluttes å supplere med CT eller MR-undersøkelse. Disse undersøkelsene kan vise bruddet i enda større detalj og gir i tillegg mer informasjon om eventuelle skader på nerver eller muskler.

Behandling av et brukket håndledd

Behandlingen avhenger av lokalisasjon og alvorlighetsgrad. Ved en sprekk i beinet vil man nesten alltid velge en ikke-operativ behandling. For å beskytte og sikre god tilheling velges ofte gips i 4 til 6 uker.

Ved et brudd der beinendene ikke står rett på hverandre (ustabilt brudd) finnes flere behandlingsmuligheter. Reponering, der beinet eventuelt under lokalbedøvelse 'settes' tilbake, foretrekkes og etterfølges av en gipsperiode.

Den andre muligheten er operasjon, der kirurgen fester beinet med pinner og plater. Dette gjøres hovedsakelig ved alvorlige brudd eller hos personer med dårlig benkvalitet.

I alle tilfeller er det viktig å trene opp håndleddet etter perioden med gips eller tvungen hvile. Viktige behandlingsmål er å gjenvinne bevegeligheten i håndleddet og styrke i underarms- og håndmuskulatur.

Håndfysioterapeuten er spesielt egnet til å lede denne behandlingen. Behandlingsmetoder som ofte brukes er blant annet mobiliseringsteknikker, øvelsesterapi, medical taping og smertelindrende behandlinger.