Muskler

Mennesket har ulike typer muskler som gjør at vi kan bevege kroppsdeler og organer. I alt mer enn 600. Men hva er egentlig en muskel, og hva er muskler bygget opp av?

Frivillige og ufrivillige muskler

Det kan skilles mellom frivillige og ufrivillige muskler. Skjelettmusklene regnes som frivillige. Disse kan vi bevisst spenne, slik at vi kan bevege eller stabilisere ledd. For ufrivillige muskler gjelder ikke dette. Eksempler på ufrivillige muskler er musklene i mage og tarmer. Hjertemuskelen er også en ufrivillig muskel.

Skjelettmuskler

Innen fysioterapi er særlig skjelettmusklene viktige. Disse sørger nemlig for at vi kan utføre dagligdagse handlinger som å gå, husarbeid og idrett. De hjelper også til med å holde en bestemt kroppsstilling (over tid).

En skjelettmuskel er bygd opp av et stort antall muskelfibre som går fra den ene senen til den andre. Sarkomerene i en muskelfiber kan gli inn i hverandre og dermed forkortes. Dette skjer når vi spenner en muskel. En spent muskel blir derfor tykkere. Jo mer kraft en muskel utvikler, desto flere muskelfibre glir inn i hverandre. Når muskelen slapper av, glir muskelfibrene fra hverandre igjen, og den blir lengre og slankere.

I muskelen finnes også blodårer som sørger for at muskelen får nok oksygen og næringsstoffer. I tillegg sørger nerveendene for at muskelen får signal om å spenne seg eller slappe av.

Bindevev i musklene

Flere lag med sterkt bindevev holder muskelfibrene samlet. Disse lagene er:

• Endomysium, som omgir hver enkelt muskelfiber.
• Perimysium, som omgir en bunt muskelfibre.
• Epimysium, som omgir hele muskelen.

Alt bindevevet i muskelen samles ved muskelens ender og danner senene.

Typer muskelfibre

Selv om muskler ved første øyekast kan ligne på hverandre, kan ulike typer muskelfibre skilles. Det finnes muskler som må ha godt utholdenhet fordi de for eksempel belastes over lang tid. Dette er type I-fibre. Muskler som er kraftigere og mer eksplosive består av type IIb-fibre. Type IIa ligger et sted imellom.

Som regel finnes det en miks av fibertyper. Forholdet mellom disse fibertypene varierer fra person til person. Sammensetningen avhenger blant annet av muskelen, treningsstatus og genetiske faktorer.

Musklene får ofte navn etter for eksempel funksjon, beliggenhet, lengde eller form. Disse navnene angis vanligvis på latin.