Motorisk nerve

Motoriske nerver bringer informasjon fra sentralnervesystemet til musklene. Signalene for dette oppstår i den motoriske delen av storehjernen. Disse signalene går via lillehjernen og hjernestammen ned til ryggmargen. Cellekroppen til en motorisk nerve ligger fortsatt i sentralnervesystemet; via en lang utløper går den til slutt til muskelen.

For å kunne bevege seg må musklene få beskjed om det. Denne styringen går via hjernen og motoriske nerver. Sansene har oppfattet stimuli fra omgivelsene. Disse signalene sender de via sensoriske nerver til sentralnervesystemet. Deretter sender sentralnervesystemet signaler til musklene om å gå i gang.

For eksempel for å slå en spiker inn i en planke. Først har sansene våre, som øynene, utforsket omgivelsene. De sensoriske nervene i armen vet hvor armen befinner seg i øyeblikket og sender denne informasjonen til hjernen. Hjernen bearbeider signalet til en bevegelse der de riktige musklene spennes via motoriske nerver. Resultatet: gripe målrettet etter hammeren, løfte den og slå på spikeren med akkurat riktig kraft.

Dette er den viljestyrte delen av de motoriske nervene. Disse nervene spiller imidlertid også en rolle i kroppens ufrivillige bevegelser. Med dette mener vi ubevisste handlinger, som at hjertemuskelen trekker seg sammen til rett tid. Dette skjer helt automatisk. Det er umulig å fremkalle et signal i hjernen som via en motorisk nerve kan stoppe hjertet eller få det til å arbeide hardere etter vilje.

Den motoriske hjernebarken i storehjernen består av en venstre og en høyre halvdel. Nervebanene som springer ut herfra krysser hverandre før de går inn i ryggmargen. Denne kryssingen gjør at hos personer med hjerneslag i høyre hjernehalvdel, er venstre side av kroppen påvirket.