Goniometer

Goniometer, eller gradskive, er et måleinstrument for å måle bevegeligheten (mobiliteten) i ledd. Goniometeret angir, i antall grader, hvor langt et ledd kan beveges. I dag finnes det også spesielle apper og elektroniske/digitale goniometre for å måle bevegelsesutslaget i ledd.

Nytteverdien av å måle bevegelsesutslag

Ved å måle leddenes bevegelighet får fysioterapeuten eller legen et inntrykk av alvorlighetsgraden av tilstanden eller skaden. Denne målingen gjøres ofte ved den første kliniske undersøkelsen. For en god sammenligning måles, om mulig, også den friske siden. Ved å gjenta målingen senere kan framgangen følges.

Blir et ledd mer bevegelig eller ikke? På den måten blir det synlig om en behandling har effekt og om det går i riktig retning, eller om problemet faktisk forverres.

Hvordan ser en goniometer ut?

Goniometeret består av 2 armer og er laget av gjennomsiktig plast. På instrumentet er det markert en 180- eller 360-graders skala.

Slik fungerer det: Punktet der de 2 plastarmene møtes, plasseres i nivå med leddet. De 2 armene følger hver sin kroppsdel. For eksempel, i tilfellet kneet, følger 1 arm låret og den andre leggen. Ved maksimal bøying eller (over)strekk av kneet kan bevegelsesutslaget leses av i grader på goniometeret.

Bevegelser en goniometer måler

Med en goniometer kan man for eksempel måle følgende bevegelser:

• Bøying og strekk av albue eller kne.
• Rotasjon i hofte eller skulder.
• Sidebevegelse i håndleddet.

Dette kan gjøres både under en aktiv og en passiv bevegelse av leddet. Ved en aktiv bevegelse beveger pasienten leddet ved egen kraft. Ved en passiv bevegelse er pasienten så avslappet som mulig mens fysioterapeuten eller legen beveger leddet. Vanligvis er bevegelsesutslaget større ved en passiv bevegelse.

Referanseverdier

For hvert ledd og hver bevegelse er det beskrevet hva som er gjennomsnittlig "normalt" bevegelsesutslag. Er du mer bevegelig enn normalt, kalles det hypermobilitet. Beveger et ledd seg kortere enn normalt, kalles det hypomobilitet.

Vær oppmerksom på at ikke alle er like, og at noen derfor er mer bevegelige enn andre. Kjennetegn som kan gi forskjeller i bevegelighet er:

• Kjønn. Kvinner er generelt mer bevegelige.
• Alder. Etter hvert som du blir eldre, avtar bevegeligheten. Hos (demente) eldre sees også paratoni, som er økende muskelstivhet under bevegelse.
• Vekt eller muskler. En person med mye muskel- eller fettmasse kan for eksempel bøye albuen mindre langt, fordi muskel- eller fettvev begrenser bevegelsen.
• Idretts- og bevegelsesbakgrunn. Noen som er lite aktive, er ofte stivere. Avhengig av idrett blir noen ledd smidigere, mens andre blir mindre bevegelige.
• Sykdommer eller skader. Det finnes en rekke tilstander der bevegeligheten i et ledd avtar. Tenk på artrose, et dårlig tilhelet brudd, Bekhterevs sykdom eller hevelse i et ledd. Men det finnes også sykdommer der leddene har større bevegelsesfrihet, for eksempel ved en bindevevssykdom.
• Anlegg eller arv. Medlemmer av samme familie er noen ganger mer bevegelige eller stivere enn andre uten at det finnes en åpenbar forklaring.

Nøytral-0-metoden

For å måle bevegelsesutslaget i et ledd brukes nøytral-0-metoden (NNM). En fullstendig beskrivelse av en bevegelse består av 3 tall og om bevegelsen ble utført aktivt eller passivt. Vi tar bøying (fleksjon) og strekk (ekstensjon) i kneleddet som eksempel. Da er beskrivelsen: fleksjon/ekstensjon, aktiv 120-0-5. Det betyr følgende:

• Det første tallet er maksimal bøying av kneet, 120 grader.
• 0-stillingen er leddets nøytrale stilling. For kneet er dette strakt, uten noen bøying eller overstrekk i kneleddet. Når et ledd ikke kan strekkes helt, kan dette tallet derfor også være høyere enn 0.
• Det siste tallet er overstrekk av kneet. I dette tilfellet kan kneet altså overstrekkes maksimalt 5 grader.