Øvelsesterapi

Styrke, bevegelighet, hurtighet, utholdenhet og koordinasjon er de fem såkalte grunnleggende motoriske egenskapene. Alle disse kan påvirkes gjennom trening, og innen fysioterapi snakker vi da om øvelses- eller treningsterapi.

Øvelsesterapi kan utformes på mange ulike måter, selv om de har noe felles. Øvelsesterapi krever alltid aktiv innsats fra pasienten og er rettet mot å forbedre kroppens svake punkter. Ofte trenes flere grunnleggende motoriske egenskaper samtidig, for eksempel styrkeutholdenhet og hurtig styrke.

Styrke

Med styrke menes muskelstyrke, altså hvor sterk en muskel eller muskelgruppe er. Vi trenger muskelstyrke for å bevege oss eller for å holde en stilling. Styrke er en overordnet betegnelse som omfatter ulike typer styrke. Vi skiller for eksempel mellom eksplosiv styrke, maksimal styrke, styrkeutholdenhet osv.

Disse ulike typene krever hver sin tilnærming. Under styrketrening brukes derfor varierende øvelser, repetisjoner, hastigheter og vekter. Treningen tilpasses på den måten spesifikt til den typen styrke som skal trenes.

Bevegelighet

Bevegelighet angir graden av bevegelsesfrihet i ledd og muskler. Når bevegeligheten er begrenset, kan dette påvirke en persons bevegelse og funksjon. Et stivt ankelledd kan for eksempel hemme fotens avvikling. Dermed blir gange eller løping begrenset, noe som kan føre til skader. Også for stor bevegelighet kan gi problemer; dette skjer når et ledd blir ustabilt.

Hurtighet

Hurtighet er evnen til i løpet av en gitt tid å forflytte seg selv eller et objekt. Det handler da om hvor raskt leddene endrer posisjon. Dette kan selvsagt skje raskt eller sakte og i ett eller flere ledd samtidig.

Når man spurter, forflyttes hele kroppen. Ved å kaste en ball gis bare en del av kroppen hastighet, i dette tilfellet armen og overkroppen. Men jo hardere man kaster ballen, desto mer av kroppen tas i bruk.

Utholdenhet

Utholdenhet gjør oss i stand til å holde ut en aktivitet (lenge). Sammenlign utholdenheten hos en 100 m-sprinter med en maratonløper. Den første er mer eksplosiv og kraftfull, men maratonløperen har evnen til å holde et visst tempo svært lenge.

Dette har å gjøre med tilpasninger i hjerte-lungesystemet og med tilpasninger i musklene og senene selv. Muligheten til å ta opp mer oksygen og pumpe mer blod rundt er resultatet av kondisjonstrening. Dette kan for eksempel skje ved sykling, løping og svømming. Ved å trene med varierende intensitet, såkalt intervalltrening, oppnås best resultat.

Koordinasjon

For å kunne bevege seg godt må nervene sende de riktige signalene til musklene. Koordinasjon er et komplisert samspill mellom nerver og muskler, der de riktige musklene spennes på riktig tidspunkt og med tilstrekkelig kraft. Samtidig må andre muskler slappe av for å tillate bevegelsen. En person med god koordinasjon beveger seg effektivt og med minst mulig anstrengelse.

For å fungere godt fysisk er alle disse grunnleggende motoriske egenskapene viktige. Hos én person kan det likevel legges mer vekt på én eller flere egenskaper. En baseballspiller vil for eksempel trene mye på styrke, hurtighet og koordinasjon, mens en maratonløper vil rette seg mer inn mot å trene utholdenhet.

Bestill en time hos en fysioterapeut hvis du har plager.