Ultralyd

Ultralyd er et diagnostisk hjelpemiddel for å visualisere en plage. Med et apparat som produserer lydbølger ser man under huden. Slik kan bein, muskler, sener og ledd vurderes.

Fordi vev reflekterer lydbølger på ulike måter, kan strukturene skilles fra hverandre. Ultralyd er ingen behandlingsmetode, men et verktøy som fysioterapiklinikker bruker stadig oftere for å utrede plager.

Et ultralydapparat består av en slags datamaskin med en skjerm og et håndstykke. Dette håndstykket kalles også probe eller transduser. Dette er delen som glir over området som skal undersøkes.

For bedre overføring av lydbølger bruker fysioterapeuten en spesiell gel. Sonden plasseres deretter på kroppen. Under undersøkelsen beveger fysioterapeuten sonden sakte for å få kroppsdelen godt frem på bildet. Dette kan gjøres mens patiënt utfører en bevegelse.

På skjermen blir muskler, sener og leddbånd synlige. Fysioterapeuten ser deretter etter eventuelle avvik som kan forklare plagene, som en betennelse, muskelfiberavrivning eller kalkavleiring.

Langt fra alltid finner man avvik med ultralyd. Da må problemet søkes et annet sted. Det er også ofte at man finner avvik som ikke har sammenheng med plagene. Som regel dreier det seg om aldersrelaterte tilpasninger i kroppen som ikke krever behandling.

Ultralyd brukes ikke bare til å stille diagnose, men også til å vurdere hvordan en tilstand utvikler seg. Fysioterapeuten ser for eksempel om en skadet sene bedres av behandlingen. Vær oppmerksom på at plagene ofte forsvinner før ultralydbildet viser endring.

Som nevnt er ultralyd ikke en behandling i seg selv, og det må derfor brukes andre tiltak for til slutt å bli kvitt plagene. Avhengig av plagene kan dette for eksempel være øvelsesterapi, hvile, råd eller dry needling.