Kortikosteroider

Kortikosteroider er - i kjemisk form - legemidler som støtter kroppens egne binyrebarkhormoner. De brukes for å dempe betennelsesreaksjoner, infeksjoner og autoimmune sykdommer. Legemiddelet har også en kraftig innvirkning på kroppens væskebalanse og på omsetningen av sukker, proteiner og fett.

Til tross for den sterke virkningen til kortikosteroider, tar de ikke tak i den underliggende årsaken til plagene. Det er derfor lurt å også kontakte en fysioterapeut. Han/hun kan vurdere om betennelsestegnene og andre relaterte plager faller innenfor fysioterapeutens fagfelt og utarbeide en behandlingsplan. Tenk for eksempel på massasjeteknikker, råd og øvelsesterapi.

Hva brukes kortikosteroider til?

Kortikosteroider har en svært kraftig effekt og brukes ved en rekke kroppslige tilstander. En grunn er når kroppen selv produserer for lite binyrebarkhormon. Binyrebarkhormon trengs for å frigjøre og lagre energi, mineraler og salter. Det hemmer også betennelser og overfølsomhetsreaksjoner. 

Mangel på binyrebarkhormon kan ofte gjenkjennes ved typiske symptomer som dehydrering, lavt blodtrykk, vekttap, lavt blodsukker, desorientering, kvalme og tretthet. I slike tilfeller fungerer legemiddelet som et tilskudd og erstatter eller støtter kroppens egen produksjon av binyrebarkhormoner.

En annen grunn kan være autoimmune sykdommer. Her angriper immunsystemet egne organer og vev. Eksempler er: revmatoid artritt, MS (multippel sklerose), Crohns sykdom og psoriasis.

Videre brukes kortikosteroider ved bursitter, senebetennelser (i en sen fase) eller kroniske betennelsessykdommer som COPD. Også under kreftbehandling kan kortikosteroider gis for å dempe mulige bivirkninger av cellegift.

Hva er mulige bivirkninger av kortikosteroider?

Kortikosteroider kan også ha bivirkninger, spesielt ved langvarig bruk. Med dette i tankene vil fastlegen eller spesialisten forsøke å holde doseringen så kort og så lav som mulig.

Generelt gir kortikosteroider som administreres lokalt, færre bivirkninger enn tabletter. Eksempler på lokalt bruk er øyedråper, injeksjoner, salve eller inhalasjoner (innånding).

Mulige bivirkninger er i stor grad avhengig av lokalisasjon, dose og legemiddelform. Ved øyedråper er de vanligste bivirkningene forhøyet trykk i øyet og sekundære øyeinfeksjoner. Ved inhalerte kortikosteroider sees bivirkninger som hoste, tørr munn og heshet.

Injeksjoner med kortikosteroider har også hovedsakelig en lokal (overfladisk) effekt. Mulige bivirkninger er for eksempel tynnere hud på injeksjonsstedet, hudmisfarging eller midlertidig økning i betennelsesprosesser.

Kortikosteroider i tablettform har en mer systemisk virkning. Det betyr at de kan ha en kraftig effekt på hele kroppen. Mulige bivirkninger er forstyrrelser i væskebalansen, beinskjørhet, forhøyet blodtrykk og psykiske plager.

Hvor får man tak i kortikosteroider?

For kortikosteroider avhenger tilgjengeligheten av hvilket middel som brukes og i hvilken dosering. I de fleste tilfeller er de kun tilgjengelige på resept fra fastlege eller spesialist. Ved injeksjoner må det alltid gis spesialisert helsehjelp.

Den mest kjente formen for kortikosteroider er Prednison, som det generiske Prednisolon eller under merkenavnet Di-Adreson-F aquosum. Prednison finnes som kapsler, mikstur, tabletter, salve og inhalasjon. Administrasjon ved injeksjon må utføres av lege (fastlege/spesialist).